Storli og Stomprødsetrene i Trollheimen

Dette skulle bli den største fjellturen i Trollheimen. Var trent og hadde distansen inne. Valget av sti ble avgjørende. Terrenget kjente jeg fra vinters tid, men om sommeren?

Turminne 18. september 2004

Startet fra Hølstoen kl 10. Hadde kjørt via Resvatnet idag. Klar, fin dag i fjellet, 9 grader.

Gikk med stort tempo innover, det er plankelagt, så denne transportetappen var grei.

Etterhvert ruvet dagens mål mektig i sør! Det var nå blitt vindstilt og sola stekte så godt og varmt.

Kom fram til Litjrindvatnet nede ved Litjrinda halv ett, 8 km fra Hølstoen. Men elva var stor nå, ingen mulighet for å vade over her.

Så da ble det å gå rundt vatnet. Gikk en liten halvtime og fant en fin rasteplass omtrent midt på nordsida av Litjrindvatnet.

I vestenden av vatnet ble det vading av Trollhøttråbekken, vid og brei ved utløpet, men det gikk da greit. Nonsbekken like før setrene ble vanskeligere, skulle vada uten fjellstøvlan, men lot det stå til.

Var ved Stomprødsetra i 3-tida, en times gåing etter rasten på andre sida av vatnet. Så langt 11 km fra Hølstoen! Gjengroende setervoll, men husene er da i bra stand.

Innså nå at dagens mål ble for drygt, på gpsn 3 km i luftlinje, alt sterk stigning. Her omkring var mange gode teltplasser, så en mulighet var å gå på rett oppå Rindhatten nå, og så slå leir her når jeg kom ned igjen ikveld.

Avrundet dagen her ved Stomprødsetra. Lang kvil, fikk tenkt mye på toppen oppom meg og den lange turen ned til Hølstoen. Vil prøve en skitur i påsketider.

I en kommentar sier K. Heggem:

Den lille fine løa der hører til Stomprød, den var det første huset som vi la på nytt tak i 1985 ! Etterpå fortsatte vi med fjøset og seterskjelet og var ferdige i 1990. Det var ei artig tid med mye arbeid men også mye moro, så var det setting av garn og plukking av molte så vi bar ikke med så mye middagsmat.

Lille, fine løa er huset mellom setrene

Fint å vandre omkring de fine seterhusene. Etterhvert ruslet jeg ned til Storlisetra.

Setrene ligger tett sammen, Stomprødsetra øverst med Storlisetra nederst. Høiløa til Stomprødsetra imellom setrene.

Storlisetra er ei stor, to-etasjers bygning. Ser ikke ut til å bli brukt så mye, men er i bra stand.

Fjøset på Storlisetra begynner å bli dårlig, store bjørker på taket, den er sunket ned på midten.

Høiløa til Storlisetra ligger nederst i grenda, nedenfor fjøset. Stor og fin bygning, med Trollhøtta ruvende i bakgrunnen.

Begynte heimturen i fire-tida, fant en sti østover langs Litj-Rinda.

Den gangen tenkte jeg ikke tanken på å gå med tempo til Helgetunsetra, for å komme inn på turstien til Hølstoin. Hadde vel blitt en bedre kveldstur enn det jeg planla nå.

Nå måtte jeg over Litjrinda, det gikk såvidt. Kostet på oppover mot Stormyrtelet. Grå skyer trekker inn og over, de skyene var det stor fart i.

Var oppå Stormyrtelet og den gode stien i seks-tida. Grei tur med tempo utover de plankelagte myrene tilbake til Hølstoen.

Litt etter sju var jeg ved demningen i Hølstoen. Det ble bra langt idag, 22 km t/r. Været var blitt mye bedre og streif av sol.

I bilen funderte jeg på hele lengda, måtte ha blitt 3 mil, utifra dagens tempo ville jeg vært tilbake i 10-tida. Ble nok for kort dag, sola var i ferd med å gå ned nå. Men ett år senere fikk jeg hele svaret – se nederst.

Oversiktskart. Dagens tur merket med røde T-er.

………………..

Skrevet 29. januar 2022 fra dagboka mi.

To år senere, mars 2006, kom vi ned fra Rindhatten, det var blitt sent, skumring. Bildet under viser Storlisetra med fjøset og høyløa nederst. Høyløa bak Steinar tilhører Stomprødsetra.

Dette bildet tok jeg sent på kvelden april 2005. Nettopp rent ned fra Rindhatten. Gikk Hølstoen – Helgetunsetra – Bjønnaråa – Dukfonna – Rindhatten 1335 moh – rett ned til setrene. Den turen ble på 28 km, mest høvelig som skitur altså.

Dette bildet fra påska 2019 forteller en del om værforholdene, hvorfor fjøset ble bygd oppom setra!