Det var uti Snillfjord mitt nye liv startet, med alle de fine turene til Kjentmannspostene. Etterhvert som ble godt kjent, måtte vi prøve noen av de lengste turene. Denne dagen startet vi ved Slørdal, dagens tur ble en fenomenal 2-mils tur til hjertet av Snillfjord!
Turminne fra 6. mai 2005
Startet i 10-tida ved grustaket oppom Tjørna, 5 grader, men opplettende gråvær. God traktorvei innover.
Fortsatte videre oppover i en slags traktorvei. Ved setra klippet vi i kjentmanns-kortene. Slike poster er hengt ut mange steder i Snillfjord kommune.
Kom opp til Botntjørna i 11-tida antydning til sol og oppholdsvær!
Ganske hengbratt opp fra tjønna, men nordsida ble den beste traseen, det så vi også på hjortstiene. Gikk forbi ei lita markastue, den sto ikke på kartet, så vi grublet på det.
Den bratte heia opp var grei nok, fine hjortstier og oppå var det god sti innover. Nå ventet fjellheia med nesten sammenhengende snødekke!
Men det begynte å regne. Heldigvis fortsatte klarværet, greit å navigere seg innover. Vi skulle jo vestover, litt sørlig og oppover!
Svarthammaren rett fram, bare å suse oppover snøen!
Her ved utløpet av vatnet (ingen navn på kartet på noen av vatna) ble vi ei stund med rasten vår, gode kakskiver og varm te. Forsåvidt gode teltplasser her, selv om det var i meste laget med snø. Klokka var halv ett, vi hadde gått i drøyt 4 km. Blir langtur dette.
Etterhvert som vi kom oppi fjellet, så vi stadig fler av våre favoritter. Bergsvarden og Svartdalshausen var det blitt flere turer til, Hestgrovheia med Vestre og Sør Varden var en stor favoritt!
Passet på å ta mye bilder. Begge så for seg lange teltturer senere i sommer. Bildet over, i høyre kant sees fjellryggen vi tenker å gå til Vilvangsetra. Da starter vi ved Slørdalsvatnet og går Fagerdalen, venstre kant av bildet (under Krokstadfjellet).
I tre-tida var vi på toppen av Svarthammaren 573 moh. En ny stor seier i Snillfjord-fjella. Det var ingen varde som markerte toppunktet. Hit er det altså 7 km, tur med lengde hit!
Storfjellet med den store varden var bare en liten rygg lenger bort. Vi bare fortsette, fikk ta den store utsikten der, nærmere sjøen og bedre utsikt inn Hemnfjorden.
Så var vi der! Storfjellet 572 moh. Klokka var fire, litt over ni km, 7 gode grader. En stor seier!
Nå var det bare å brette seg ned og kose seg lenge med utsikten! Kameraten svinsa rundt og sugde inn inntrykk av stor utsikt ut storhavet, Smøla, Hitra.
Det klarna litt opp, fikk en flott utsikt inn Hemfjorden. Med kjente snøhvite fjell. Ruten og Dyrstolan og Fonna rett ut. Noterte noen Trollheimsfjell i dagboka, men klarer ikke å ta igjen det nå. En ser jo mye med kikkert mellom Ruten og Knippelfjellet da…
Ble sittende lenge å se på Venna rett ned i sør. De grønne fine engene. Og Vennaknubben rett opp (midt i bildet), kanskje mitt kjæreste turmål over årene!
Tiden for hjemfart kom så altfor fort. Valgte rett ned fra Storfjellet, rett ned på tjønna 451 moh. Følg ryggene utover til Bastion.
Det gikk greit ned bratta til tjønna, fin fjellhei og snø å ake på. Og det ble mer og mer sol!
Den siste rest av vintersnø ble bra hjelp, vi hadde sett ruta på opptur, nå var det bare å cruise utover snø og lyng!
Siste bratta ned til Bottentjørna, det så ofsele bratt ut da vi kom utpå kanten, men kameraten geiledet først med sikkerhet og tempo.
Det var så nydelig kveld nede ved tjønna. Her skulle vi vært i natt!
Matpausen tok vi litt lenger ned, i ei fin setereng. Appelsin og brødskiver med brunost, duggfriskt vatn fra elva! Vi var litt for tidlig ute for fjellblomstringa, det var herlig med de nyutsprungne myrfiol omkring oss!
Kom tilbake til parkeringa i ni-tida, 10 gode grader. Noterte 8,5 km ned fra Storfjellet, det ble 17,8 km i dag. Nå var det så deilig fin vårkveld!
Oversiktskart. Merket traseen vi gikk med røde T. Vi parkerte oppe i øst ved grustaket. Gikk traktorveien til Gammalsætra, videre opp sørsida av Bastion. Heimtur gikk vi rett ned på 451 moh tjønna, så østover mot Bastion.
……..
Skrevet 12. januar 2022 etter dagboka, tok mye bilder den dagen.