Kjørte til Hølstoen, parkerte innerst, klokka var halv ti, to grader, slørsol og vindstilt. Isete spor innover.
1145 Helgetunsetra, 7,2 km sålangt. Gikk rett imot Bakhatten, først en god lunsjpause i skogen rett under. Trakka rett opp i fint skiføre.
Så satt vi der på Bakhatten. Steinar lente seg mot den svære flyttblokka og koste seg med en tekopp. Slitne begge to. Vi hadde hatt en nydelig skitur i preparerte skispor i vindstilla til Helgetunsetra, det er jo nesten 8 km dit, og i den skyfrie påskesola var det fristenda å bare legge seg til ved seterveggen.
Vi ville oppå den store Hatten og spente på fellene kløv rett opp gjennom skog og kratt. Målet så vi tidlig.
I starten hadde vi noen spor å følge i det fine silkeføret, folk som hadde gått videre til Bjønnaråa. Med fast, kald snø fikk vi ei grei oppstigning før vi kom oppi snaufjellet. Da ble det avblåst og kronglete på ski mellom steinene. Endelig kom vi opp til Vippesteinen, toppen av Bakhatten! Klokka var blitt tre og vi hadde gått 11 km sålangt. Ennå var vi ikke halvveis, toppen ruvet høgt opp der framme. Været var praktfullt, vindstilt oppå her også, og en fantastisk utsikt over hele Trollheimen.
Oppover fra kosen måtte vi, husker vi vekslet mellom skigåing og lengre perioder med bæring. Ble drygt til topps, mye store steiner og lite snø.
I fem tida var vi endelig på toppen! Rindhatten 1335 moh! 14,2 kn fra Hølstoen, en minusgrad, sol, lettskya og stille!
Husker godt jeg veivet med armene og sang ja vi elsker. Jeg hadde nå i mars allerede gått på ski til Bolmetrollhøtta, Ruten, Resfjellet og Ilfjellet, de turene er omtrent like lange og var som trening for turen min til Svarthetta forrige helg (15. mars). Så jeg mente meg å være nok trent for idag, men Rindhatten ble også i år i lengste laget. Ifjor, april 2005 hadde jeg gått den enda lengre skituren via Bjønnaråa og opp langs kanten av Dukfonna.
Satt en lang time på toppen og hvilte, helt til seks tida. Steinar var sikker på at vi kunne renne ned til setrene på nordsida på halvtimen. Jo vi så de fra Bakhatten, Storlisetra og Stomprødsetra, men på en halvtime? Føret var det som kalles perfekt, fast puddersnø, omtrent som henget i Oppdal, bare litt brattere, nypreparert med to cm nysnø oppå. Snøskredfaren var null, i allfall her på nordsida av Rindhatten. Steinar gledet seg stort til den glade skileken nedover i dryge telemarkssvinger. Jeg ville drøye toppen litt til og virkelig se på alle fjella omrking.
Fra Rindhatten er det virkelig storslått utsikt til alle sju kirkesogn! Ruten i nordøst, Ilfjellet og Resfjellet i øst, nabofjellet i sør de tre toppene på Trollhetta og den mektige Snota i vest. Bolmen er nabofjellet i nord. Jo det var kjente fjell, jeg hadde allerede besteget alle sammen sommer som vinter!
Steinar gaula – kom på skileik! Jo, den hadde sin glede nedrenningen. Det var som en alpinbakke, virkelig flott med den harde snøen og litt puddersnø oppå. Hadde gode ski også, brede Sondre fjellski med hel stålkant.
Svish, svisj, svish, det satt de første telemarkssvingene i den hengebratte fjellsida. Steinar var skimesteren, jeg fulgte etter i den låma han satte nedover. Han trykket hardt på nedover, fløt som en gud i puddersnøen. Jeg fikk også flyten, bare drøyde ut svingene litt mer på latsida, men kvasst gikk det nedover med oss begge. En helt spesiell følelse dette med frikjøring så bratt så langt til fjells, bare du helt alene med snøen. Fri flyt hurra!!
Det ble trekvarter. Jeg bønnfalte Steinar, engang til! Dette var jo helt fantastisk! Men ved Stomprødsetra sjekket vi gpsn, vi hadde gått nesten to mil idag. Det var mesta ei mil helt tilbake i Hølstoen der vi hadde bilen. Selv med godt preppa spor her fra setrene, ville det bli seint ikveld. Som vanlig hadde vi bare med en termos med te, og som vanlig fjorten brødskiver med brunost og salami. Vi savnet en real middag, og vi var tørste. Skulle vel fått til et bål her ved setrene, men vi valgte å bare begynne med langrennet over til Hølstoen.
1810 Stomprødsetra 18,4 km totalt, brukte en liten halvtime ned fra toppen på gode ski.
Tilbake til parkeringa kl 2100. 4 pluss. 6 1/2 time effektivt. 14 km fra toppen. 28,1 km totalt.
——-
Oppdatert nov. 2016. Teksten er glorifisert minne jeg har idag av turen, var kanskje ikke så god skirenner…
