Augusttur i regn til Midtre Gjevillvasskamb

Startet ved Rauøra ved Gjevillvatnet i 9 tida. Tåke på toppene. Men oppklarende og store flekker med blå himmel. Fulgte TT stien mot Trollheimshytta oppover Gravbekken i varmt vær og beste blåbærtid, stadig mer opplettende skydekke. Bakkesøte;

Ved vadet over Gravbekken hadde den store snøfonna som ligger her vanligvis langt utover juli smeltet helt bort. Videre innover innunder Blåhøa og opptil Fjellhagen hvor vi studerte reinrosa i fin frukt. Fjellarve;

Ved framre Kamtjønn tok vi lunsj før vi fortsatte videre langs TT stien til indre Kamtjønn og oppå Riaren. Vi tok av stien noe før toppen av Riaren og gikk rett sør på trig. pkt. 1294, “mellom” Hemre og Midtre Kamb. Her er Midtre sett fra 1294 trig;

Fra trig punktet tok vi rett vest opp på Midtre Kamb, rett opp mot Kammens nordligste trig.pkt på 1576 moh. Altså i høyre kant av bildet her;

Ved 1450 moh kom vi opp til breen (permanent bre) og vi gikk på skrått opp og sørvest mot trig pkt 1524 moh (midt innpå Kammen). Snøen var ganske hard å gå på og fonna var tildels bratt i starten så vi tok god høyde før vi gikk over mot midtpunktet. Her er Hemre sett fra breen, legg merke til hakkene;

Vel innpå midtpunktet, “salen”, det laveste punkt på Midtre på 1524, var det greit å gå slakt mot toppunktet på fin, småsteinet fjellhei, nesten ingen ur. Jordlaget på toppunktet med rikelig av blåklokker var meget spesielt!

Kom fram til toppen av Midtre Gjevillvasskamb 1627 moh i 17 tida, da hadde vi gått i 7 timer og tilbakelagt 16 km. Her ser vi ned på Rensbekktjønna;

Og ned mot Rensbekksetra, den skal være helt i høyre hjørne av bildet;

Men å gå ned Midtre på nasen utover, så vanskelig ut;

Utsikten mot vest og sørvest var mektig med de store Innerdals og Sunndalsalper, videre nordvest med Neådalssnota ruvende og deretter mot nord de spisse Rognnebba og Snota.

Mot nordøst kjente topper som Trollhetta og Svarthetta, og Blåhø like bak Hemre Kam. Rett fram og ned i sør hadde vi den fenomenale veggen på Indre og den svære Glupen med Gluptjønna 600 meter rett ned!

Dette er veggen på Indre Gjevillvasskamb;

Og Glupbekktjønna rett ned!

Videre den kvasse ryggen på midtre Kam rett ut og så veggen på Hemre Kam – Rensbekklia med botnen og Rensbekktjønna. Foran de tre Kammene bredte seg Gjevilvatnet. Men bak i sør så vi såvidt Okla med Snydda, nå hadde et fenomenalt stort, svart regntungt skydekke bredt seg over Okla. Vi pakket skyndsomt sammen utstyret og bega oss derfor hastig på hjemvei.

Her ser vi utover topplatået på Midtre Gjevillvasskamb mot Storlifjellet. Ser Snota som en blågrå topp bakom;

Prøvde en rettere linje over toppbreen, men med såpass hard snø og bratt fonn ble det ubehagelig å ta for langt ut. Gikk likeens ned mot trig pkt 1294 moh, men gikk nå helt ned i dalen og krysset opp skaret sør for Riaren og tok bratt ned igjen til indre Kamtjern. Snøsildre står litt overalt her;

Ved det innerste deltaet (i nord) i indre Kamtjern fant vi i et nylig avsmeltet snøleie under stor jubel en større flekk med dvergsyre;

en art jeg har har lett etter i flere år! Vi skrådde derfra oppi heia og fant igjen TT stien og fulgte den videre i et stadig økende regnvær. Da vi passerte Fjellhagen slutta regnet, men nå var alt blitt vått. Gulsildre er fin i blomst nå;

og da vi kom nedi bjørkskogen falt mørket på for alvor. Kom tilbake til bilen kl. 2300, det var blitt helt mørkt, regnvåt skog og stien delvis et gjørmehull. 9 t effektivt, 12 timers tur, 28,6 km.

Flere bilder fra idag, fra strekningen Gjevillvatnet til Riaren:

Kart over turen vi gikk idag. Den blå streken viser en mye brukt traé til Blåhøa.

Her er Indre og Midtre Gjevillvasskamb med litt av Hemre sett fra Okla. Bildet tok jeg 14. september 2006.

———
Edit februar 2016;
Artikkelen er forsiktig redigert, og flere bilder fra turen er lagt til. Dette er et viktig botanisk område i Trollheimen. Professor Gjærevoll var overbevist om at Midtre stakk opp av isen- var en nunatakk under siste istid. Dette delvis utifra det berømte jordlaget, men også pga de steile sørvendte rasmarkene hvor hardføre planter kunne overlevd under siste istid. Det store isdekket gikk opp til ca 1490 moh, så toppene på Kamman og Okla var nok isfrie under siste istid, men stort sett dekket av snø.