sulstart.jpg

Parkerte ved Nordvik (samfunnshuset) helt nede ved Todalssfjorden i 11 tida i nydelig varmt sommervær, helt blank blå himmel, 17 C og stille. Idag skulle det bli varmt i fjellet!

Da jeg skulle til å gå opp seterstien, kom ei  trivelig gardkjerring bort tll meg og fortalte alt om den nylig anlagte veien opp til det nybygde kraftverket oppom Nordviksetra. Dermed sparer Sula og fjellvandrere en dryg time i gran og bjørkskog og kan starte turen på 387 moh oppi Svinvikbotn like under Svinviksetra. Parkerte oppi der like under demningen og tok skrått opp den store myrflata i Svinvikbotn rett øst opp til Suloppkommet hvor en treffer Sulstien som starter ved Nordviksetra.

Sulopkommet er ei kraftig kilde med det aller beste og kaldeste kildevann som finnes, den springer rett utav berget og blir en kraftig bekk som renner nedi Sagelva.

Herfra og oppover Sulstien er det tung og bratt motbakke, i starten nydelig, lettgått krekling – rypebær fjellhei. Stigningen er såpass at kreklingbæra kan plukkes med munnen – uten å bøye seg! Øverst oppi lyngheia er et svært kjempeblokkfelt som stien går rett igjennom, greit, men tidkrevende å komme igjennom.

Ved 1000 moh går fjellheia over i bratt steinur, men ikke så storsteinet, det går greitt opp de siste stigningene til topps. Ved toppnivået pass på å holde til høyre, toppkassen er plassert i en kasse i en diger vindskjerm bygget av steinheller! Selve toppvarden står på det høyeste punkt utmot stupet i nord.

Kom til topps i 1500 tida, 931 høydemeter forsert, 5 timers tur opp, 4,36 dryge kilometere hit opp.

sulutsikt.jpg

Sula har et helt fantastisk og spesiellt godt vidskue til Nordmøre, langt utover havet og det meste av Trollheimen. I dag var det svært disig, så sikten vestover var begrenset. Trollheimen var relativt klar, med stortopper som Indre Sula like ved, Rognnebba og Snota bakom der og Neådalssnota i sørvest med Gjevilvasskamman og Okla bakom og i sørvest de mektige Innerdalsfjella med Vinnufjellets Kongskrona og Dronningkrona utom.

Satt en time oppå toppen helt tynnkledd i steksol og høysommer og nøt dette himmelske syn, merkelig å se alle topper i Trollheimen fullstendig nakne og frie for snøfonner!

Startet på nedturen i 4 tida og tok ned den rødmerkete traseen, og kom ned til Suloppkommet ved 6 tia. Det var ubeskrivelig å få lauga seg og drikke seg utørst i dette usedvanlige deilige vatnet etter den dryge og svette nedfarten i styggbratt og knusktørrt fjell uten en naturlig vanndråpe!

Kom ned til bilen i 19 tida etter grei kryssing av myra i Svinvikbotn, ei fenomenal stor myrflate med store enger av rome. Alt i alt 9 timers tur på 8,4 km, en dryg og tung topptur, men med enorm belønning i Surnadals beste 360 graders utsikspunkt!
———————————
Grei men styggbratt tur i grov ur for de godt trente.