Startet ved Vongnillsetra i halv ti tida, 814 moh, klart og stille, i en fantastisk soloppgang i den knallgule bjørkeskogen! Gikk opp til setra for å se om jeg fant stien til fjells (avmerket på kartet), men ingen sti å se, så jeg krysset opp einerkjerret og tok saustier bratt opp skogen og opp på snaufjellet. Høsten er nå på sitt vakreste, rypebæra har flammet opp i rødt og fjellbjørka står gullgul og det var godvær med knallblå himmel!
Nydelig utsikt til hele Gjevillvatnet fra oppi fjellheia og et sjeldent klart vær! Videre oppå Kvannliberget og innover den flate fjellheia/ fjellmyrene oppom Vekveselva rett mot Brattskarven. Ved foten av skarven, like innom Kutjønna sto en stor reinflokk og beitet, her kom Vekveselva i stryk ned fra skarven og her fant jeg en sjelden fin rasteplass, ei grønn plen like inntil bekken! Nå startet oppstigningen, i starten tørr fin fjellhei helt opptil ca 1400 moh, dette var ei stor sørvendt reinrosehei som så svært interessant ut. Oppå denne var det sammenhengende steinur til topps, jeg rundet toppene på østsida på opptur og der var det helt greit å gå over steinura.
Oppå toppen var steinura mindre grov, mer bevokst fjellhei og kl 1500 kom jeg oppå Brattskarven 1578 moh, 764 høydemeter besteget, 5 times tur og 8,0 km så langt. Fra toppen var det en usedvanlig storslått utsyn i den klare høstlufta, med Rondane, Trond, Rendalssølen og Elgpiggen i sør! Hele Blåøret og så Rondane, Snøhetta med Larstind og Innerdalsfjella med Vinnufjellet, hele Trollheimen med bl.a. Neådalssnota, Gjevilvasskamman, Blåhø, Snota, Trollhetta og Svarthetta. Mot nord ruvet Ruten, Vassfjellet og Resfjellet, videre Ilfjellet mot øst, mens noen skydotter skjulte Sylane.
På nedtur prøvde jeg å gå sørsida av Brattskarven, det var ikke vellykket, her var bratt steinur som var ugrei å gå i. Etter en time kom jeg ned til den nydelige rasteplassen ved Vekveselva/ bekken ikke langt nordom Kutjønna. Et bad i solsteken gjorde godt, selvom bekkevannet var adskillig kjølig. Satt lenge her og koste meg i solsteken og funderte over høsten, selv om sola var varm, var det blitt kveld og høstlufta var kald! Videre utover i samme trase som opp langs myrene oppom Vekveselva, gikk nå oppå Kvannliberget og fikk en fantastisk solnedgang over Storhornet. Videre ned i sprakende høstfarger, ned langs bekken til setra, og tilbake til bilen 1930.
En helt spesiell og uforglemmelig høsttur på ca 10 timer og totalt 16,2 km.
