Startet ved Terningsvatnet kl 10, 93 moh, stille, 10 pluss. Det er forsommer, bjørka er utlauva. Jeg gikk innover vatnet på østsida til Halvornesbua på fin traktorvei. Innover veien laget en hakkespett mye lyd høgt i skogen oppom meg, og på myrene sto pors i sin beste flor.
Etter et kvarter kom jeg til bua, helt nede ved vatnet. Rett bak utedoen starter den rødmerke turstien videre innover. Jeg passerte Firkantsteinen, et stor steinhylle uti vatnet med ei bjørk oppå, Hasselbusken og den nydelig bekkekilden før jeg kom til Almvika like før 11. Her er oppsatt sittebenker i halvsirkel rundt ei grue like ved vatnet i en tett granplanting.
Ved benkene henviste skiltet “Isakholet” til den bratte turstien opp. Fulgte denne oppover og lunsja i ett tida i ei bratt graseng med myske og bjørk i blomstring med en nydelig utsikt ned til Terningsvatnet gjennom almskogen i sterk sang av bokfink. Akkurat her, på ca 245 moh, fant jeg 1. mai 2005 blad av lerkespore, men så ikke noe til den nå.
Kom etterhvert opp i slakere kysthei dominert av storfrytle og var ved Isakholet kl 1330, 336 moh. Ingen sti videre, men gå et par hundre meter videre på flat grasmyr til den første tørrgadden. Her er fin trase styggbratt rett opp den mosedekte storsteinura, ca 40 høydemeter rett opp. Dette er bratteste partiet av hele turen! Jeg svingte så rett øst for Klettskarklumpen og gikk den tørre, snøfrie gråmose – saltlav – røsslyng heia nordøst mot toppen.
Denne heitypen er “typisk” for kystfjella i Trøndelag, den gir et fattig og grått inntrykk, men er lettgått med mye tørre og plane svaberg. Akkurat nå blomstrer heia, rypebær er i sin vakreste kremkvite skrud, snart kommer de røde blomstene på greplyng og mot slutten av mai preges heia av de kvite blomstene på fjellpryd!
Kom til toppen av Terningsheia 533 moh kl 1630, 5 km fra Terningsvatnet, knapt 3 timer effektivt, 436 høydemeter besteget. Endelig er det sommerlig til fjells igjen, sola stekte godt i vindstilla, rypebær blomstret ved varden! Utsikten ut Storhavet er mektig herfra, men idag var det svært disig, i alle retninger. Likevel, rett ut Leksa og Storfosna, i nordøst Ørlandet med Kopparen, i øst heiene innover Fosen, rett sør Hestgrovheia og Håkavikfjellet mellom den og meg. Videre mot sør Rabbora og Vargheia, Remmafjellet og Omnsfjellet. Lenger sørvest Gråurda og Hogsgåsa. Rett vest ruver Blåfjellet, med Hitra utom.
Etter en time var tiden inne for nedtur, lett og raskt nedover fjellheia. En må gi seg tid til å studere de fine isskuringsstripene på svaberga! Nede ved Klettskarklumpen igjen prøvde jeg ned bekken, det så litt vanskelig ut ned her, men tar en rett ned på gadden går det greit. Prøvde litt mer leting etter lerkespora på vei ned stien, uten å lykkes. Sola gikk nå ned over Migaren, sommerkvelden ble kjøligere.
Tilbake til parkeringa ved Terningsvatnet i 20 tida, 8,84 km totalt idag. Dette er en fin 4-5 timers tur for alle, noen småbratte partier, ei fenomenal hei oppå fjellet og utsikten ut Storhavet er fornem!
