Trekanten i Trollheimen startes ofte ved Gjevillvasshytta og over til Trollheimshytta i nordvest. Midtveis er en oppe ved Kamtjernene, et unikt område med skifrig berg. To av Trollheimens store ruver på hver side, Gjevillvasskamban og Blåhøa. Jeg startet i 10 tida, 20 grader, 670 moh ved Raudøra og fulgte turistselskapet oppover turiststien langs Gravbekken. Sola stekte og det var vindstilt, det ble varmt oppover!
Shortsen hadde jeg glemt hjemme, men ulltrusa var grei nok i idag. Oppover turiststien ble det varmt i vindstille og steksol, litt skygge ga bjørkskogen. Den var grønn og fin her oppover, ingen tegn til rasering ved fjellbjørkemåleren. Etter 3 km motbakke kom jeg oppå flatene innover Gravbekken, så deilig, det blåste ganske kraftig! Videre inn til vaet, nå var Gravbekken liten og enkel å krysse. Ei stor fonn ligger her ennå, den bruker å smelte bort i august.
Rett fram ruver nå hele Blåhøstupet, og som vi nærmet oss stilnet vinden, jeg måtte ha en bedre lunsj ved bekken med fotan nedi. Oppe ved nedre Kamtjønn i 2 tida, hit er det 8 km fra Raudøra, nesten 3 timers tur. Jeg sto og funderte på om jeg skulle gå normalruta opp, dvs bratt opp langs stupet av Blåhøa, men fortsatte turiststien opp til indre Kamtjønn. Mye interessant botanikk her, bl.a er grynsildre funnet en gang. For meg var drikkepausen ved Kamtjønna storslagen, der jeg bøyde meg ned, fikk jeg den sjeldne og ørlille, 5 cm høye, “stoppenåla” agnorstarr (Carex microglochin) rett foran nesa! Midt på Kamtjønna tok jeg bratt opp første bekken, delvis merket og i starten greit stifar å følge. Mye fin reinrose og snøsøte blomstrer snart ved tjønna, oppunder snøfonnene blomstret issoleie så fint!
Kom til toppen av Blåhøa 1671 moh halv 5, 12,1 km fra Raudøra på 4 og en halv time effektiv, 1001 høydemeter besteget. Endelig kald vind etter stekvarmen og steksola så langt! Vakker blomstring av fjellsmelle, issoleie og fjellarve
rundt varden, vi er nå i mellomalpin, og jeg så flere gode muligheter for stuttarve (er belagt for Blåhøa). Topputsikten er fornem, men det var ganske disig i dag, lite Sylan å se til bak Ilfjellet.
Etter en times forfriskende vind og fjellutsikt, tok jeg nedigjen korteste veien langs Blåhøstupet. I førstningen slak småsteinur, men så blir det fryktelig bratt nedover i grøvre ur. Traseen ned er merket med steiner på høykant, det er blitt ganske kraftig sti nedover. Siste biten, fra platået på ca 1360 moh og ned i gras-reinrosehei, er ekkelt bratt helt øverst og må listes ned i varsomhet.
Vel ned ved nedre Kamtjern så var det blitt kveld og turistene var borte. Det ble en fredelig sommerkveld utover turiststien til Gravbekken, her var det deilig å lauge føtter og svette med kveldsmaten i solnedgangen etterpå. Ennå var det nesten 2 timers tur helt ned til Raudøra, hit kom jeg kl 22. Turen i dag ble på 22,8 km, jeg hadde gått 8 timer effektivt, 12 timers tur. Oppi fjellet i dag var det faktisk fritt for fluer og biteinsekt, men her var myggen tilbake for fullt.
——————–
Et minne fra ungdommen, man kommer ikke dit lenger. Jeg ser av og til issen av dette fjellet i Trollheimen, minnes med vemod alt slitet for å komme til topps. Botanikken på grønsteinskiferen ved Kamvatna er helt unik!
