Utpå sommeren smelter de seneste snøfonnene helt bort og avdekker en gold grus og steinmark. Ganske snart kommer igang en eksklusiv vegetasjonen, spesielt er sildrerblomstringen nydelig. I dag ville jeg se øst i Oppdal på snøleier på kalkrik mark, her skal finnes meget sjeldne “Dovre-planter”. Ved Unndalssetra i 10 tida, 1100 moh, var det lettskya og varm sol, men 7 pluss og en iskald østavind. Jeg gikk over Unna på fin gangbro og tok oppover bekken i retning Brattfonnhøa.
Fra setra gikk jeg først bratt rett oppå første kanten, videre litt sør og fulgte så bekkesiget fra Unntjønna opptil 1300 moh. Nydelig reinrosehei oppover, foran meg lå Brattfonnhøa med store snøleier. Jeg satte meg ned her over mors hjemmelavde grovbrød ved noen tørrberg, deilig fårepølse overstrødd med fersk høyfjellskarse like ved. Oppå berga var rikelig med fjelltjæreblom, fjellkattefot, norsk malurt, en liten Draba og mye tuesildre i skrenten.
Oppover hit hadde jeg gått i frisk gras-lyngfjellhei, med enkelte reinrosehei-flekker og rik flora langs bekkene. Disse berga jeg satt ved, skifrige med rik vegetasjon, bar bud om at snøleiene jeg så videre oppover ville bli artsrike. De var nå helt snøfrie, kun øverst
i Brattfonnhøa, fra 1500 moh, lå det noe kvitt igjen. Sauene, som det var rikelig av, hadde beita godt oppover, de hadde også gått og nafset i snøleiene, visittkortene var mange.
Etter et par timers leting i våte snøleier, var resultatet 6-7 sildrearter (bekke- knopp- rød- snø- (tenuis- ?) stjerne- gul-), alle ganske vanlige i slike snøleier, spesiellt var knoppsildre nydelig og i sin beste blomst, men alle blomstret, også rødsildra! Knereverumpe blomstret fint i det våteste, snedig å se den så høgt til fjells, den sto sammen med evjesoleie. I et like vått parti rett bortom sto dvergsyre i fin blomst med hundrevis av polarkarse-rosetter rundt omkring, nå begynte dette å bli riktig artig!
Det var ganske kjølig ja, og utpå ettermiddagen trakk det mer og mer regn over Brattfonnhøa, helt forsiktig yr i starten. Oppdalsildra kom på meg helt plutselig kl 1700, 1307 moh, 6 km´s tur og 3 timer effektiv gange sålangt, da var jeg litt lei, satt på en stein midt i det våte og så østover på Orkelhøa rett fram, Orkelsjøen rett ned og Kvikne i østhorisonten.
Snøleiet jeg satt i, bydde på mye Saxifraga x opdalensis, først så jeg bare en enslig, det ble i allfall 30. Bildet til høyre viser stedet, det står både mor (bekkesildre) og far (knoppsildre) like ved, resten av sildrene var strødd rundt omkring. Mye artig gras også, spesielt vivipare som fjellbunke og fjellrapp. Phippsia concinna (sprikesnøgras) er også kjent fra disse strøka, men nå var klokka 19 og det regna.
Tok meg en tur lengre opp mot 1400 moh, nydelig reinrosehei-snøleielandskap med vakker dubbestarr over det hele – og rikelig med oppdalssildra! Etter en aftensteskvett med blåbærBixit i det kalde regnværet, labbet jeg nedover sildremarken og ned til Unndalssetra igjen.
Alt i alt 9,9 km gått i dag, 10 timers tur, det er knapt 3 km opp til sildra og de første reale snøleiene. Den ser ut til å ha det bra oppi der, denne storslåtte og sjeldne skapningen unik for Oppdal er verdt å ta vare på, la det bli med det lille inngrepet sauebeitinga er!
Se oversiktskart (klikk på bildet for full størrelse): 
Se Bildekilden for bilder fra dagens tur