Sommervarmen fortsetter, idag for vi uti Todalen for å gå på Sula. Kjørte opp bomveien fra Øygarden (Nordvik) og parkerte rett under Svinviksetra ved demningen i Svinvikbotnen. 13+, 384 moh, steksol og litt vind. Herfra gåes det rett opp til Suloppkomme, i år er det blittt ganske solid sti oppover.
Stien oppover går i tung og våt myr, grei oppvarming for det skulle komme. Suloppkomme er en kraftig kilde som springer rett utav berget, et bedre drikkevatn er knapt å få! Opp hit er en dryg times tur, 1,72 km, 652 moh, i slak myr. Her kom vi innpå den gode og rødmerkete Sulstien som starter ved Nordviksetra.
Sulstien går hengbratt rett opp Ytre Sula, det ble drygt oppover. Med den forfriskende kjølige høstvinden fra sør, gikk det da greit oppover, blåbæra var god og moden og ble 
plukket med munne uten knebøy. Omtrent halvveis oppi, på det bratteste, fant vi ei fin fjellhylle litt i le for en bedre lunsj, fantastisk å få sett utover til en utrolig frisikt til Kongskrona og ut havet over Stangvikfjorden og ferja tuslende over. Videre opp i de siste rester av krekling-lynghei, før vi over tusen moh kom oppi grov blokkmark ved toppen av Ytre Sula.
Toppvarden står i nord, på stupkanten. Vi gikk i første omgang til stein”bua” i sør, hvor det var god le og her er trimboka. Det ble en enklere høytidlighet over et par kokesjokoladebiter med utsikten Virumkjerring, Kongskrona og Trolltindan bakerst i horisonten.
En må ut av steinbua og opp til toppvarden for å se hele Nordmøre og hele Trollheimen bak Indre Sula. Kom til toppvarden av Ytre Sula 1318 moh kl 1430, 4,42 km opp hit fra parkering nedi Svinvikbotn, 3 timer effektiv gange, 4 timers tur, 934 høydemeter besteget. Ganske heftig vind oppå de paddeflate toppkrona, så vi måtte stå i le av varden for å riktig suge inn et av vest-Trollheimens beste utsikter! Rett ut i nordvest sees Strengen med Saksa bak, Tussan og Hjelmen til høyre og alle Tustnastabbene bakom med Smøla innimellom, Storhavet videre seg ut videre nordvest. Det aller meste av Nordmørsfjella sees videre mot nord, Steingeita, Fonna, Klakkan, Dyrstolen, Kopparen, Hogsgåsa, Ruten, Skåklveiva, Snipen, Omnsfjellet, Gråurfjella, Gimshøgda, Fosen/ Trondheimsfjella, Vassfjellet og Honstadknyken for å nevne noen viktige. Nå begynner Trollheimsfjella, til venstre for Indre Sula først Fauskånebba, videre Blånebba med den mektige Trollhøttaegga buktende foran, Pekhøtta og Fruhøtta (bak Trollhøtta), Snota og Rognnebba. Nå har vi den mektige tvillingtoppen Indre Sula rett fram, tanken om bestiging av den herfra ble luftet, men like fort glemt.
Snota skjuler Trollhetta og står iveien for utsikten til Svarthetta og Geithetta, litt usikker på hva Indre Sula skjuler, men det må bli det mellom Blåhøa og Svarthetta, først og fremst Storlifjellet.
Videre øst og sør er det meste av Trollheimen, de store mot himmelranda er etter Indre Sula først Salen, (Brattskarven-Blåøret?), Blåhøa, Neådalssnota, Midtre og Indre Gjevillvasskamb, Okla, Storbekkhøa, Tohatten, Gjerdhøa, Kråkvasstind og Nonshøa. Bakom Nonshøa var store skyer, men jeg mener å sett noen Sula-topper fra Snøhetta. Nå er vi vest i Innerdalen, den første etter Nonshøa er Ottdalskammen, videre glodde vi på Storsalen, toppegga av Navarnebba, Såtbakkollen med Tårnfjellet foran men ikke Innerdalstårnet (eller?), Trolla sine to mektige spir, det til høyre er Store Trolla på 1850 moh og Skarfjellet. Foran Storsalen — Trolla kunne vi beskue de tre store fjellryggene innerst i Todalen, f.v. Grinaren med Slanglifjellet t..v., Skjerdingen og Skjerdingfjellet, Snøfjellet rett foran Såtbakkollen – Trolla. Nå følger Vinnufjellet, Kongskrona og den kvite breen glitrende i sola rundt toppen, et imponerende skua idag og Dronningkrona like til venstre med litt mindre bre men like vakker! Neste tind er Hovsnebba uti Sunndalen. De neste er de fremste i Todalen og nabofjella til Sula, først den mektige Virumkjerringa og den riktige pene “sukkertoppen” Grånebba (Vassnebba) med Rambjøra , Mitdknuken og Stortuva lengst ut mot Ålvund. Den neste er Smisetnebba, like til høyre for den Skåla uti Molde. Tingvollfjella videre mot nord er jeg ikke kjent med, det er vel Torsknyken først og så Kjerkjeberget oppom Tingvoll sentrum. Reinsfjellet ruvet like hitom Kristiansund. En ser også de fleste store utover Øksendalen, det blir bakom Grånebba, en ukjent fjellheim for meg, men rett bak Rambjøra var Trolltindan lett å se! Hvilken utsikt, hvilken bursdagsgave!!
Vinden sleit i kroppskalden, så vi tuslet nedover etterhvert. Like under toppen fikk vi se mjukrapp og buefrytle, et vanlig syn oppi lavalpin ellers i Trollheimen, med issoleie rundt omkring. Nedover til Suloppkommet gikk det greit men tregt med min handikappede føtter. Heldigvis var den stupbratte fjellheia knusktørr, med gode vandrestaver fikk jeg da krøklet meg helt ned. Hvilte og lauget oss i nordmøres beste kildevann, før vi strøk utover romemyra helt ned til demningen igjen. Klokka var nå blitt 19, aftensola hang oransje og sterk utover Ålvundfjorden, alt i alt 8,7 km gått i dag, ikke så mange metrene, men mange høydemetere, en gedigen og dryg 8 timers tur som vi hadde brukt 4 timer effektivt på. Idet vi steg inn i bilen, fikk vi syn på to karakteristiske kystarter for Nordmøres hei og myr, heisiv ledsaget av en vakker klokkelyng i purpurrosa blomstring!
