Etter ei tid med Indian summer inni landet måtte jeg ha en tur utpå kysten for å kjenne været her også, så jeg startet ved Revfarmene oppi Bømlihaugen i 10 tida. Gode 10 pluss, 134 moh, godt solskinn nedi Lensvika, men skodda lå på tett på toppen og dekket nesten ned hit.
Herfra går det styggbratt sti rett opp til Østvarden, først gjennom granskog, etterhvert en fin ospeskog, oppe ved vardene nydelig fjellhei med rødflammende rypebær, mjølbær, blåbær, greplyng, krekling og røsslyng. Egentlig greit at tåka dekker sola, det ble varmt nok oppover bratta! Etter en dryg halvtime var vi oppå Østvarden, her er nydelig vidskue over Lensvika med kirka rett ned. Gikk videre vestover etter god sti oppom Øksskaret og videre nydelig krekling-fjellpryd-greplyng hei mot Sørvarden. Geeologien bedret seg adskillig, det dukket opp flere kalkelskere som bjønnbrodd og fjellsmelle.
Ikke langt fra Sør Varden, på 485 moh, ca 3 km fra stistart nedi Bømlihaugen hadde D. Landrø reist opp ei stor skiferhelle. Her kunne hun stolt med rette vise fram Reinrose i vakker frukt! Det hadde jeg aldri trodd, jeg har hatt den i tankene i kystfjella, men den er ikke kjent her uti (nord)vest på så lavt nivå. Flere fjellarter sto sammen med den, bla. øyentrøst, fjellmarikåpe, flekkmure og dvergjamne. Jeg ble sittende lenge ved Dryasen, dette måtte jeg grundig belegge!
Etter høstens store høydepunkt gikk jeg videre til Sør Varden 531 moh. Resten av folket var her og nye turgjengere hadde kommet til. Været hadde bedret seg betraktelig nedi reinroseheia, og nå var det blank klar sol. Vi kikket alle vestover mot Vestre Varde, jeg fant meg en nydelig lunsjplass nedi “Grand Canyon” like vestom Sør Varden, eller Sæterdalen.
Dagen dro seg mot kl 14, fjellheia var knusktørr, fargesprakende og lettgått, 
jeg måtte få med meg Vestre idag. Det er ingen god sti bortover og trasevalget over Bingsholmyrene må vurderes nøye, det er langt over til Vestre, det er en del myr midt på og ikke minst 2 store tjønner som en lett kommer midt på. Den fineste, letteste og lengste traseen er å gå på skrå nordover til nordenden av Svartdalsheia, og gå den tørre heia på kanten av Størdalen helt borttil Vestre. En kort trase er i sør, på den tørre fjellheia over Geitholheia. Jeg klarte også i år å gå midt i mellom, og fikk sett og gått endel myr, endel myrtjønner, men jeg klarte å komme på nordenden av tjønnene og kom meg inni den gode sørtraseen helt til slutt.
Kom til toppen av Vestre Varde (Hestgrovheia) 656 moh kl 16, 8,4 km fra parkeringa i Bømlihaugen, 6 timers tur sålangt, 522 høydemeter. Frisk og småkald høstvind, det var godt å finne le ved varden. Utsikten herfra er super og vid, rett nord er Ørlandet og Kopparen, østover sees Fosenfjella, Forbordfjellet og Vassfjellet, rett vest er utsikt utover Åstfjorden med Fonna rett ut og Blåfjellet og Terningsheia på nordsida. Rett sør glimter Trollheimsfjella Svarthetta, Blåhøa, Trollhetta, Bolmetrollhøtta og Snota bak Rabbora, Vargheia, Jamtfjellet og Omsfjellet med Snipen og Ruten like vestom.
Men dagene er markert kortere og nå trakk det inn skyer fra vest. Prøvde igjen en nordlig midtrute over Bingsholmyrene, den ble ganske lett og vellykket, rett før Seterdalen krysset jeg over og dro nedi Grand Canyon på sørenden av tjønna. Da fikk jeg tørr og fin fjellhei rett oppå Sør Varden.
Hvilken kveldsrast det ble! Kom til Sør Varden i 18 tida, den lave kveldsola kom fram for fullt og tente alt landskap rødt. Solnedgang ved kyst og havet er noe spesielt! Den siste biten ned via øst varden ble en minnerik opplevelse i sen sol, dermed ble det da skumring nedi skogen. Det er vel på tide å finne fram hodelykta, det ble faktisk småmørkt og ekkelt over røttene nedi granskogen.
Tilbake til parkeringa kl 20, 8,27 km fra Vestre Varde, totalt 16,7 km idag, jeg brukte nesten 6 timer effektivt på det, en nydelig 10 timers tur i Trøndelags fineste kysthei med sjeldenheten reinrose, en nær utsikt til stortoppene i Trollheimen, og en ubeskrivelig aftensol!
