Det vakre høstværet fortsetter, men nå meldes høststorm fra vest, da er Ruten et perfekt sted å titte på værskifte inn fra vest! Startet ved Bordstad i 10-tida, 5 kalde grader og 216 moh, plutselig steg sola over åskammen og to glade turdamer kom til.
Merkelig turstart her, først må en gå ned til Søa pr. grusveien, like etter den gamle steinbrua, ligger en smal planke over grøfta. Balanser over denne, og kryss beitemarka. På andre sida starter merkinga, solide jernrør som leder deg til toppvarden!
Etter en halvtimes dryg og bratt oppoverbakke i gjørmete myr langs kraftlinja, kom jeg opptil hengbrua og kunne ta en velfortjent tepause på svaberget på andre sida. Den ble heller lang, lav morgensol sildret utover fjelldalen og alle høstfargene gnistret i gult og rødt! Innover dalen er flatt, men tung myrsti, helt i enden går stien bratt opp til botnen innunder Rutsvaen. Her er det nettopp bygd bro over bekken, 548 moh, 2 timers tur fra Bordstad. Ved brua er en riktig fin rasteplass nedi bekken, riktig fin plass å lauge seg etter svette motbakker sålangt.
Videre opp er tørr fjellhei, lettgått men bratt. Nesten opp, ved 742 moh, er bygd ei bu i forbindelse med kraftledningen. Her er allltid god le å finne. Nå var det imidlertid forferdelig mye rask og ræl, så jeg fortsatte videre opp den siste brattkneika til ca 900 moh. Dette er et flatt og tørrt heiområda like under toppen, perfekt lunsjplass med utsikt til Orkdal over Kammen og sørover til Rindal. Berggrunnen er delvis løsere og skifrig, her kan det kanskje stå en liten dryas?
Etter en halvtime videre opp stien i tørr fjellhei kom jeg opptil tjønna i nord og svingte så rett sør utom nordtoppen med alle installasjonene. Kom til toppen av Ruten 1039 moh kl 1500, 6 km så langt, 5 timers tur fra Bordstad, 823 dryge høydemetre forsert. Sjelden har jeg opplevd slik befriende stillhet! Helt dørge stilt oppå toppen, og jeg satt ikke i le. Men vestaværet dro inn, særlig nord for Ruten hvor det strøk over Todalsfjellet og nordover Snillfjord. I sør var det ganske klart over Trollheimen, sola skinte på Trollhetta, mens Snota stakk opp av skodda. I mellom stort sett skodde og regn, tett nedi Vinjefjorden og det dro rett mot meg, plutselig var jeg helt innhyllet i skodde.
Nedover fra Ruten går det stort sett av seg selv i det bratte terrenget, etter en 3 kvarter i tørr fjellhei kom jeg nedigjen til brua. Etter et bedre bad og en tekopp her, kom været over Ruten og det regnet. Videre ned er stort sett tunggått myr, så jeg måtte ha en rolig pause ved hengbrua, regnet stilna. Tilbake til parkeringa i 19 tida i skumringen. Litt over 5 timer effektiv gange i dag, 11,8 km tur-retur toppen, en nydelig 9 timers tur på øst-Nordmøres beste utsiktpunkt.
