Plutselig var den der november, vintermåneden, med snø og kulde. Jeg måtte på Resfjelltoppen og kjenne på skiføret. For siste gang i år startet jeg nedi Vålåskaret, sola var ikke kommet opp, det var ti sprettkalde minus, helt blank, blå himmel og aldeles stille. Gikk raskt opp til Ogjerdsetra for å fange inn soloppgangen som sildret inn over Kveldshomna.
Nedi Vålåskaret er bare tynt nysnødekke akkurat nå, oppover dalen bak Mjukin litt mer. Her bakom er det lite sol på denne tida, jeg kom oppi sol og varme først etter stikrysset til Mjukinn. Nå ble det levelig oppi her, snøen var lett og luftig og stien var hardfrosse, det var greit å gå stien oppi Saudauden. Slikt føre er fantastisk sporsnø, noen jegere hadde kommet opp fra P-plassen lengst opp i Eldalen. Det ble straks lettere tur etter de sporene, det var drygt nok oppover, myrene er ikke hardfrosse under ennå. Oppå 900 moh, siste flata før Eltjønna, hadde jegeren svingt vestover oppå 1029 moh toppen. Jeg vada meg rett fram og tok en bedre lunsj i solsteken.
Nedi dalen med dvergsyra var bekken solid is, det gikk nå greit opptil Eltjønna og her kom jeg inn på sporet fra Ogjerdhølua med mye folk rett foran meg. De hadde starta fra Storslåtta, de hadde gått i sol og få minus fra starten. Nå ble det greit til topps i gode fotspor. Det ble liksom ikke skiføre, det er kun 10 cm helt løs, løs, snø oppå isete mark, vondt å cruise ned i.
Vi var oppå toppen i 2 tida, jeg hadde nå gått 6 km på 3 timer effektivt. Fra Storslåtta er det 4 km. Og i dag var utsikten ubegrenset i vindstilla og steksola! Spesiellt Snøhetta og Trollheimsfjella var kvitblanke og klare, i nord noe disigere og høstbrun Kopparen, i øst Rensfjellet og drivkvit Storsylen med Forollhogna rett sørom Ilfjellet.
Som varslet, så så vi det dro inn gråvær og skyet i vest med brukbar fart, nå sto det like vestom Saksa. Etter å ha beskuet Trolla sine 3 spir, bars det nedover. Planen var å cruise ned “ski”traseen, artig nok med 10 cm nysnø. Det var imidlertid bare løssnø, jeg subbet nedi steingrunn. Drygt nedatt altså idag, men etter 2 timer satt jeg innunder Saudauden over matbiten og fikk en nydelig solnedgang over Rindhatten. Vestaværet trakk stadig nærmere, det ble en gråværs aften.
I 17 tida kom jeg nedi Vålåskaret igjen, nå var det mørkt, dagens tur ble på 12 km totalt (det er 9 km t/r fra Storslåtta), jeg hadde brukt nesten 6 timer effektivt på min 11. tur til Resfjellet i år. Nå kan en vel vente seg fine skiturer fra Kåsan via Ogjerdhøyløa?
