Ytterst mot havet på landsida i Agdenes/ Snillfjord ligger en trekant av staselige utsiktspunkt. Først og fremst de to store, leskjermen og grunnlaget for jordbæra i Lensvika – Hestgrovheia (Nordheian). Den andre er rett nordvest, Terningsheia styggbratt opp fra Verrafjorden. På østsida av Verrafjorden er Gråfjellet, en bratt topp 500 meter rett opp.
Jeg parkerte innerst i Verrafjorden ved Steinsdalen i halv ti-tida, 27 moh, en kald plussgrad. I stille grålysning ruslet jeg opp forbi Steinsdalen og drog opp heia i bred og fin hjortesti.
Heia oppover Krakmarka er nydelig røsslyng-kysthei, med mye gråmosetuer og tett av rome på myrene. På opptur tok jeg meg en runde oppom hjortstien til trig. pkt 304 moh for å orientere meg. Hestgrovheia er imponerende rett sør, den digre stupkanten mot Størdalen var ekstra mørk og nesten truende i dag, jeg så ingen traseer rett oppå Vestre. Rett fram ruvet Gråfjellet, et snaut svabergfjell uten vegetasjon på toppen.
I natt hadde det snødd, det var kvitt oppå der nå! Sola slet litt bak skyene, jeg gikk videre ned til Krakmark-bekken og fulgte den gode hjortstien opp mot Gråfjellet og fant meg en stille plass under ei furu og rastet. Klokka var nå halv 12, nesten 3 km så langt. Jeg så med uro på svaberga oppom meg, sommerstid er dette lett og artig terreng, men nå var berga stort sett islagt og oppå isen et par cm nysnø.
Det var bare å gå på, selv om dagene er i korteste laget for vanskelige fjelltopper. Hjortstien gikk rett opp og helt oppi svaberga. Og jeg kom oppi isen med nysnø oppå. Jeg gikk bratt opp kanten, men plutselig fikk jeg et hakk, det var blankis og umulig å lure seg ned. Greit nok å gå ned og runde på nedsida, men nå lurte jeg fælt på den videre toppturen.
Etter noe strev og listing på glattisen kom jeg til Gråfjellet 536 moh i halv to-tida. Opp hit hadde jeg brukt 2 timer effektivt, 4,12 km sålangt og 509 høydemeter besteget. En svak, kald sønnavind, men strev på glattisen ble fort glemt, hvilket frisyn oppå her, hvor klart det var! Rett nord Storhavet, her må en da vel se Froan og Halten fyr! Innom hele Ørlandet og Kopparen i Bjugn. Rett øst så jeg rett ned på Rissa og verftet. I vest hele Terningsheia med Hitra og Fonna attom. I sørvest Remmasfjellet, Ruten langt bak og Storknubben/Åstfjordfjella. Rett ved i sør(øst) den mektige veggen på Hestgrovheia, toppen var bra snøkledt, varden sto klart fram mot den klare novemberhimmelen. I sør – Trollheimen – blank og klar under sola!
Trollheimsfjella jeg så: Resfjellet (rett til høyre for Hestgrovheia), Gråfjellet, Svarthetta, Blåhøa, Trollhetta, (Omnsfjellet foran og imellom), Snota, Fruhøtta, Rognnebba (?), Blånebba.
Interessant å se det runde Gråfjellet i Trollheimen rett østom Svarthetta herfra, det er fire slike i Trøndelag. Gråfjellet 703 moh ved Omsfjellet blir i siktilinja rett øst for toppen av Gråurda, mens Gråfjellet 838 moh ved Ruten er rett vestom toppen av Hogsgåsa. Mener at jeg så såvidt toppen av de to også, artig med et punkt hvor alle 4 “ser hverandre”!
Jeg funderte litt på å gå videre mot høyeste punktet, 545 moh, men jeg hadde ikke med isbrodder eller stegjern og sola seg ned i kveldsskyene. Tiden var inne for å raske ned hjortstien igjen til Verrafjorden. Kom nedigjen i skumringa, satt litt og studerte de gamle ruiner i Steinsdalen, med 3 gedigne platanlønn (står på Svartelista). Ved parkeringa i 16-tida, 8 km totalt i dag, 4 timer effektivt, en nydelig 6 timers tur til et utrolig fint utsiktspunkt ytterst i Agdenes.
Oversiktskart med mitt gps spor fra idag:
Turbeskrivelse: Kjør grusveien helt inni Verrafjorden, fin P-plass ved Steinsdalen rett før svinger ned til fjordbotn. Gå opp enga, etter ruinen ta stien lengst til venstre, den krysser bekken etter et par hundre meter. Følg god hjortsti helt opp Krakmarka i tørr og fin kysthei, kryss bekken og hold hjortsti helt oppi svaberga. Styggbratt fjell på nordsida, det er lurest å gå opp til skaret og runde rundt til tjønna mellom de to toppene. 5 timers tur på 8,2 km t/r.