Mitt favoritt turterreng midtvinters er Resdalen oppi Ogjerhøyløa, her er alltid gode snøforhold og sola skinn rett på hele året. I dag var det 3 varmegrader ved Kåsan, lettskya og lite vind, men i Ramsfjella sto snørokket himmelhøgt. Straks etter jeg spente på meg skiene, kom sola opp, å så nydelig dyporange soloppgang!
Oppover forbi Snoenssætra hadde det ikke vært preppa med maskin på ei god stund, utom var gnistrende hard isskare. Heldigvis hadde en scooter kjørt oppover, det ble fint å gå allikevel. Etter halvanna time og 3,7 km kom jeg til Ogjerdhøylua, da var det godt med en tekopp i solveggen her. Videre opp var det hardt og isete, så jeg klemte på fellene ved høylua og traska trøstig bratt oppover. Oppover skogen og første myra oppom høyløa greit å gå på isskaren, etterhvert tok jeg bratt rett opp mot andre henget. Jeg syntes det ble vel hardt oppi der, men da jeg skulle skrå innover på hengkanten ved 800 moh, glapp festet med langfellene, ingenting grep, heller ikke stålkantene! Da ble jeg alvorlig bekymret, dette var melkekvit is, hvordan i allverden skulle jeg komme nedatt igjen?
Jeg fikk prøve litt til for å roe nervene, så jeg strevde meg borttil hammaren, satte igjen skia der og gikk videre på barflekkene etter sommerstien. Men for å komme opp til Eltjønna måtte jeg krysse over dalen, over den blanke isskaren. Her oppi 900 moh var det flere minusgrader, isskaren var faktisk mykere og grei nok å gå på, men det hadde vært godt med stegjern ja! Etter endel listing oppover isen og snøflekker innved bekken, kom jeg endelig opp til dalen innunder Eltjønna. Da gikk jeg borttil dvergsyre vokseplassen, tulla meg inni fjellduken og hadde en lengre matpause her, i varm januarsol. Jeg hadde nå gått 5,5 km fra Kåsan.
Det ville gått greit videre til topps, det så jeg nå, men isen under meg var for tidkrevende å passere, så jeg gikk opptil kanten over Eltjønna og fotograferte Resfjellet og Trollheimen. I bildet øverst, det med skistavene, ser du isskaren her på 973 moh ved tjønna, du “ser” fotavtrykkene mine midt i bildet. Den var så hard at det var vanskelig å sparke seg trinn oppover.
Nedturen ble vanskelig, rett og slett på grensen. Greitt nok ned til skia, da var jeg oppå henget med stålisen. Den eneste mulige nedtur var på kanten nedetter Eltjønnbekken, her var lange renner med fin nysnø, Men så kom fossen. Her måtte jeg oppav bekken, utpå snaurabben og bratt nedi isen ovom høyløa. Lenge vurderte jeg situasjonen, det var et stort felt med snø 40 meter rett ned, dit måtte jeg. I ytterste varsemd med stor kraft kjørte jeg stav for stav nedover nedi isen. Sto på kringla, og fikk manøvrert meg helt ned til snøen. Lettelse!
Ved furua, en nydelig rasteplass ovom Ogjerdhøylua med utsikt til Trollheimen, var det nå i 3 tida blitt ganske overskya, rett og slett truende gråvær i vest. Det ble altså ingen vakker solnedgang i dag, jeg fikk bare cruise ut Vidmyrene i vond isskare nedatt til Kåsan. Tilbake til bilen i halv fem tida, 12,1 km i dag, nå var det gråvær, 3 pluss og vinden suste i bjørkene rundt. En strevsom tur i dag.