Vakre, overskya vinterdager i mars, en fin dag for tur i marka. Vi gikk innover Evjensgrenda i
ellve tida og bratt opp Espabakkan. Godt nybrøyta, det vart glatt oppover bakkan, vi måtte gå godt uti kanten for å finne feste for skoa. Sola brøt fram med god marsvarme, så vi svingt utpå Gabrielraudåsen for en bedre lunsj i tolvtida.
Utsikten var idag riktig klar, fra venstre Resfjellet, Trollhetta, Bolmen, Snota, Gjemshøgda, Ruten og Omsfjellet. Videre oppover var det djupsnø og skiføre. så jeg dro på gamasjan. Anne tråkka ivei først, så slapp no jeg å baske med all snøen oppover. Oppå Hulluflata hadde noen gått dagen før, de hadde kommet opp Eldevikveien. Dermed ble det lett og greit videre.
Ved benken utpå håmmårn ble utsikt nytet i stor glede heimover over Annes gode hjemmebakst. Plakaten med mine bilder var stort sett riktig, men jeg har bommet på Ura og Tinnfjellet. De er for langt vest.
Etter en stund labba vi nedatt te Hulluflata. Greiest hadde det vært å tatt rett heim i brøyta vei til Espa. Vi valgte den tyngre vei med Orkdals beste utsikt, Eldevikveien, melkeveien ned til OSS, kjørt med gråtass i hine hårde dager. Nå, det gikk fint, noen hadde jo nylig jobba seg både opp og ned te fots og laget god sti i dypsnøen. Vel halveis ned dro vi fram siste skvett på tekanna ved benken og dro mang ei historie over utsikten over Orkdalen vi hadde for fotan. Styrket i sjel og kropp gikk vi lett og raskt videre forbi “Kvilebenken” med stikkelsbærsbusken og “2. svingen” uten tysbast. I 4 tida var vi tilbake til Emmaheim. Båttåsup.
