Jeg startet ved Bruløkksetra i 10 tida en nydelig, vakker marsdag, sola skinta, det var vel såvidt en minusgrad, 787 moh, store planer for Høghøa idag!
Spente på skia oppå den meterhøge brøytekanten, tok et par stavtak oppover Grøna, nesten forgjeves! Vinden hadde sopt vekk den fine snøen, igjen lå en glasurhinne av isskare, snøen var samlet i store drevbåra borti skogen. Vinden var på bris, det var gjerne frisk og mer. Dagene er lengre, jeg ville ikke gi meg så lett, men etter en knapp kilometer langs Grøna, måtte jeg dra fram en sjokoladebit for humøret og kle på meg genseren. Dro meg på kryss og tvers opp til det “preparerte” skisporet fra Skaret til Sørøyåsen, litt bedre, men også dette nedslipt av vinden.
Da ble det greit nok videre inn i Grønadalen, trass i brisen. Oppi her var det kaldere føre, rett og slett silkeføre mellom drevbårene. Pussig nok slett ikke så stygg vind som nedi skogen, dog sterk nok. Jeg tok av fra sporet og gikk med hard sønnavind i sida inntil bjørkskogen under Grønhøa. Her bruker jeg ta på skrå opp til Høghøa, men nå måtte jeg ha en lang lunsjpause og tenke over saken. Inni skogen der jeg satt var det relativt stille, sola skinte, det var relativt godt å være til. Men noen topptur det sjanset jeg ikke på. Rente derfor litt ned, før jeg tok oppover skogkanten i Trollheimen opptil Grøntjønna. Hit opp er det 5,1 km fra Nerskogsveien ved returstasjonen. Kikket litt på de ulike Høghø-muligheter, jeg har gått rett opp her på det bratteste sommerstid, tror nok vintertraseen er best litt lenger øst.
Rundt omkring meg var Svahøa og Tyrikvamfjellet herjet av vilter snøfokk, rett fram var Hemre Gjevillvasskamb nokså fin i sola, mens Blåhøa var innhyllet av uværsskyer. Det var vel best å trekke heimover, vinden ble ikke roligere. Sannelig, stilna det et øyeblikk, kanskje en stille kveldstur heim?
Jeg gikk rett over myrene tilbake, rett utom Bredalen falt vinden stygt på meg igjen, det ble et svare strev å holde seg oppreist, jeg skulle gått inni skogen. Vel i ly av skogen lenger fram ble det bedre løyper, men nå ventet isskaren. Det ble drygt å komme seg helt ned, som i morges var det mye hardere vind nedi skogen. Nå var klokka 17, ennå varm, deilig marssol og mye roligere vind, jeg måtte bare nyte det så jeg satte meg i en skogkrull ved veien ei stund.
Tilbake til returstasjonen og bilen rett etter 17, en fin 9-timers fjelltur på 11,2 km i dag til Grøntjønna i Trollheimen.
