Søndagsmorgen, tett snødrev. Triste greier. Middags klarna det allikevel til sollig, da var det bare å knyte skoa, raske lunsjen i sekken og ha seg oppover Espabakkan. Idag ville jeg se hvor lang turen til Håmmåren egentlig er. Oppå Espa ble det en varm nypetekopp på brøytekanten, det var drygt oppover, mye snø hadde lavet ned siste døgn, og den var våt. Nå var det fin vei videre opp til Gabrielrødåsen, 7 varmegrader i skyggen, her har jeg en favorittlunsjplass. Hit er 3,1 km hjemmafra, jeg bruker en dryg time på det, og utsikten er fornemm til de nærmeste Trollheimsfjella!
Videre oppover til Hulluflata ble det gjennomslagsføre, det var bare et par stykker foran meg, de hadde også strevd oppover. Men nå kom jeg inni faret fra Eldevikveien, det ble adskillig lettere ut til Håmmårn, stien går stort sett inni skogen. Kom fram til Raudhåmmåren 322 moh i godt solskinn i 3-tida, 4,45 km fra Evjen, 318 høydemeter besteget. Satt lenge og vel og lengtet etter utsikten, men et skoddeflak over Orkanger utvidet seg bare, snart var alt omkring grått.
Det var bare å labbe nedigjennom tåka til Raudåsen, fint nedover skogen, men Eldevikveien nedover ble en dryg prøvelse. Forsåvidt greit på toppen, men lengre nedi sakk jeg inni til knes i den dype og våte snøen. De to som hadde gått før meg idag, må ha hatt fastere føre, de hadde flytt oppå. Ved kvilebenken ble siste Jarlsbergostskiva fortært, nå var jeg sliten. Da begynte det å silregne, de siste metrene på Eldevikveien ble nesten vading i våtsnø.
Kom heimatt i halv seks tida, 8,58 km totalt idag, nesten 4 timer effektivt brukte jeg på det, det var lengre enn jeg trodde. Men nå smakte nykokt broccoli med en liten “kottis” fortreffelig, det ble en vel “klesse” søndagstur idag!
