Våren er kommet for fullt på kysten. Ved Terningsvatnet sto bjørka i grønne knopper. Startet ved båtnausta på nordenden av vatnet 1030, 97 moh. En helt utrolig forsommerstemning, 8 varme grader, helt klart, steksol og helt snøfritt!
Gikk så stien flatt innover langs vatnet til Halvornesbua, i myra ved bua stod velduftende pors i bristeferdige knopper og en hakkespett trommet så ivrig oppi ei furu likeved. Herfra har de lokale ryddet og merket stien videre sørøver vatnet. Stistart er rett bak utedoen. Innover stien er et par deilige oppkomme å leske strupen med, de to store attraksjonene er først firkantsteien. Det er en svær steinblokk, den er flat oppå og der står ei bjørk. Den neste er den gedigne hasselbusken, den var jo så fint i blomst nå, med gule hannrakler og knallrøde hunnblomster (natavon)! Nå var jeg kommet til Almvika, en halvtimes tur hit, 1,8 km. Her var god kvile på sittebenken ved sjøkanten og en styrkende tekopp med nydelig utsyn utover Terningsvatnet.
Rett bak benken står skiltet Isakholet, stien går nå bratt opp langs bekken stort sett etter hjortstien. Det ble drygt oppover i solsteken, oppå 250 moh ved furua med stor rødmalt blink, fant jeg igjen favorittrasteplassen min. Her ble jeg lenge, en bokfink sang så vakkert oppi alma like ved, nyspirt gras og kvitveisen sto i fete knopper, å så deilig med grønn årstid igjen! Den neste store opplevelsen er lerkespora. Den rødmerkete stien fortsetter nå på skrå oppover til tørrere storfrytle-blåbærhei. Hvis en istedet tar av stien og går rett borttil bekken på ca 300 moh, står lerkespora der i fuktig graseng. Jeg klarte heller ikke i år å finne igjen den, bildet er tatt i 2005, siste gang jeg så den her:
Videre oppover stifaret ble det stadig større snøflekker, oppå flata ved Isakholet var den heldekkende våt snø. Her bør en gå bort til tørrgadden for å finne en riktig fin sti opp ura. Jeg baska i snøen og tok opp for tidlig, det ble en svært ugrei opplevelse før jeg vridde meg på skrå ut til glenna oppom gadden.
Nå var jeg oppi den tørre, snøfrie gråmose-røsslyng Terningsheia bak Kleppskarklumpen. Et utrolig fint og lettgått heiområde, særlig i dag med årets første såre heilosang og snødekte fjell like ved i sør. Oppover heia er det mye fjellpryd, store røde tuer. Rundt omkring var endel kattefottuer og mørkere berg i dagen, jeg stoppet og skjerpet blikket, kanskje er reinrosa her også? Den står jo ved Sør-Varden, nabofjellet i sørøst.
Kom så til toppen av Terningsheia 533 moh kl 1600, 436 høydemeter besteget, knapt 3 timer effektivt, 4,9 km fra nordenden av Terningsvatnet. Ennå var det vakker, varm sol og ganske stille. Men det dro inn gråvær fra vest og vinden økte på. I dag ville jeg prøve å finne utav Trollheimsutsikten. Rett øst så jeg på mine nye favoritter, Lauvnesheia og Gråfjellet, tilsammen en fantastisk fjelltrekant omkring Verrafjorden! Mot sør er Nordheian, med Sør-Varden og Vestre Varde. Litt snø oppå der, men det bør gå greit med fottur allerede nå. Rett sør over Steinsdalsheia så jeg sannelig masta på Vassfjellet. Videre er stupet på Rabbora og Vargheia. Jeg så Resfjellet ganske klart, Omnsfjellet og Ruten. Bak disse er Trollheimen, men nå var det tett av regnskyer den veien. I vest så jeg Todalsfjellet og Fonna. Mot nordvest er Blåfjellet, ennå med endel snø. Hitra og Frøya. Rett nord ser en nedpå Leksa, Storfosna og hele Ørlandet. Langt ut storhavet ser en Halten fyr. Den karakteristiske Kopparen i nordøst var også snøfri nå.
Nå begynte det sannelig å regne, et slikt kaldt vårregn er også typisk for den nye årstid! Jeg fikk avtalt med naboen, og gikk nå nordover istedet. Det blir enddel lengre, og nå var de lettgåtte svaberga utover våte av regn. Tok kurs rett mot Gråurkammen og fant igjen den kraftige hjortstien allerede ved tjønna. Nå var nedturen grei etter denne. Måtte bare ha meg en matbit ved rasteplassen framom Gråurkammen. Sannelig, ørna letta fra reriet og tok en majestetisk runde rett under meg!
Tilbake til veien nedi Svartdalen kl 2000, 5,1 km fra toppen (litt lengre enn fra Terningsvatnet), 9,9 km totalt i dag. Nå var det endelig blitt opphold og fin vær.
Turbeskrivelse
Parker ved nordenden av Terningsvatnet. Følg den brede stien inntil Halvorsnesbua (kvarters gange), finn den rødmerkete stien videre bak utedoen, følg den til Almvika (halvtimes gange). Finn her skiltet Isakholet og følg rødmerket sti bratt oppover. Ved Isakholet oppå heia (ca 340 moh) er det viktig å gå bort til den første, store gadden. Stå her og kikk rett borti ura. Da ser du ei fin glenne rett opp! Kystheia til topps er svært lettgått. Nedtur samme vei, men avtal gjerne skyss og ta ned nordover istedet. Sikt da på tjønna foran toppen av Gråurkammen. På nordvestsida av tjønna kom jeg innpå den kraftige hjortstien helt ned til Svartdalen. 6 timers tur på nesten ei mil hele turen fra Terningsvatnet over toppen og ned til Svartdalen i nord.
Oversiktskart over Terningsheia, med min turtrasé fra Terningsvatnet over toppen ned til Svartdalen på nordsida:
