Det er full vår på sitt beste, uti Hølstoen var det 14 stekvarme grader, skyfritt og litt vind da vi staret i 11 tida på 465 moh fra innerste vinterparkeringa.
Veien videre innover mot Hølstoen var delvis bar, vi svingte nedpå myra ved Langvassbekken, den var stort sett snøfri, scootersporet gikk som en kvit strek bortover den åpne myrflata. Isen på Hølstoen er gått opp og et kvinandpar drifta omkring uti der.
Vi spekulerte litt på om vi ville orke innover Stormyrtælet og all skibæringa mellom barflekkene. Været var såpass sommerlig at vi heller gikk rett oppover etter turtraseen til Raudfjellet. Snødekket er faktisk sunke sammen til under det halve. Nå var det fast og fin vårsnø, rett og slett godt skiføre! Men den var ikke sammenhengende oppover her heller, det ble mye av og på skia. Myra oppi Seterdalen oppi Rindåsen var dekt av overvann og isflekker, men vi kom da oss over. Oppi skogen mot Litjraudfjellet var det fast snø, god å gå på. Jeg ville nå ta av skia og gå videre herfra, men en skiglad turvenn med rødklister i håret gikk hardt og bratt videre.
Etter en styrkende tepause like under Litjraudfjellet bestemte vi oss endelig for å sette igjen skia og begynne å gå. Videre opp var det helt bart der turstien gikk. Runda over toppen og kom ned på turstien, der fikk jeg syn på årets første rypebærblomster. Å så artig, endelig livner det liv! Videre til topps fikk vi en god, tørr og snøfri trase, over 800 moh ble det sommertørr fjellhei. Vi lå ei stund i den blomstrende kreklingheia og kunne enkelt konstatere i steksola at no er fjell”sommeren” tilbake!
Kom til toppen av Raudfjellet 952 moh kl 1400, 5,3 km fra Hølstoen, 487 høydemeter besteget. Ganske sterk vind oppå her ja, så vi krøllet oss sammen i le av varden. Utsikten i dag var sjelden klar, i vest Stabblandet og Ruten, rett nord Tifjellet, Omnsfjellet, Jøngfjellet, Forbordfjellet og Resfjellet. I øst ruver Ilfjellet. Mot sør er et imponerende skue innover Storrindvatnet med Svarthetta, Blåhøa, Trollhetta og Rindhatten ruvende rundt. Rett vest kikket vi innover Litjrindvatnet med de mektige Innerdalsfjella Storsalen, Såtbakkollen, Trolla og Skarfjellet i horisonten med Neådalssnota, Salen og Snota foran. Nordom disse er de kjente nabofjella Bolmen, Ura og Gaddfjellet, Rognnebba, Fruhøtta og Pekhøtta med Honnstadknyken rett til høye for Ura.
Det er ei anna tid, det var riktignok kald vind oppå toppen, men vi satt tynnkledt og ble ikke særlig frosne, selvom vi satt i solsteken! Etterhvert luntet vi nedover, nå søkte vi snøskavlene for friskere nedfart. Bortsett fra enkeltes revnete glidelås, gikk det fresende nedover på vårsnøen og snart var vi nedatt ved rypebæra. Der ble det en lang fotoseanse, å så artig å få se slike farger igjen!
Strekket ned fra Seterdalen gikk på et vis pr ski, men med smørefrie så lot jeg de være på og skled over snøfrie myrflater så vannspruten sto. Nede ved Langvassbekken dro vi fram matpakka og åt tom den til tonene av våryr bjørkfink. Kom tilbake til parkeringa i 18 tida, i furuene like ved satt det flere furukorsnebb!
En riktig fin 5 timers fjelltur i en fantastisk Trollheimsutsikt med alt av føre, mest av det sommerlige, på 11,8 km t/r.
