Forsommeren er på sitt vakreste og sommervarmen er her. Vi startet ned Kårøydalen ved Kulbekken i 10-tida, 149 moh. Det var varmt, 17 stekvarme grader og blikkstille.
Vanligvis går jeg opp skogsveien på østsida av Kulbekken ved lauvsprett, vanligvis tidlig i mai før lauvet kommer. Nå er det full sommer, bjørka var helt utlauva og graset var langt kommet. I vindstille og solsteken ble dette slitsomt for Borga, noen hjortedyr var gjemt i krattet, de skulle hu absolutt jakte på. Etter en liten time var vi kommet oppå veis ende på 350 moh, nå var det åpent myrlandskap og furuskog videre oppover. Ved første bekk ble en lengre hvil, trekkhunden ble motvillig dynket i vatnet.
Borga fant sannelig stien oppover, først til den gamle høyløa, så videre oppover myrene nedom Gråfjellet. Her blomstrer det meste, spesiellt fin var kvitlyng og innimellom sto en nydelig småtveblad. Bratt og drygt oppover nå, men vi gikk i furuskog og det var en deilig vind opp fra bekkedalen.
Oppom skogen går jeg videre opp i myrkanten under Gråfjellet helt opp 700 moh koten. Her er fine tørrabber å raste på, idag overstrødd med greplyng og fjellpryd blomster! Hit opp er 3,4 km fra Kårøydalen, 2 timers tur, vi kom hit i halv to tida i dag.
Her er vi oppunder toppen, ser vestover mot Snipen og Trollheimen:
Fra lunsjplassen tar jeg ganske rett sørøst opp til skaret oppom Ruttjønna. Såpass høgt opp er det ganske tørt og fint over her, lenger ned er det et stor myrparti omkring Kulbekken som er ugreit å krysse på god måte. Så langt var det omtrent snøfritt. Oppover den bratte egga fra Ruttjønna helt snøfritt, god sti, tørr og fin fjellhei med masseblomstring av fjellpryd og mye fin blålyng i nydelig blomst! Lengst opp ligger ei brei fonn på tvers, snøen var fast og fin, ingen problem å krysse over. Oppom fonna fant vi igjen stien og fulgte den videre. Vi kunne tatt denne opp den slake fjellheien til nordtoppen. Men jeg tok istedet bratt rett øst rett oppå høgste punktet.
Vi kom til Ruten 1039 moh kl 1700, 7,2 km fra Kårøydalen, 890 høydemeter besteget, nesten 4 timer effektivt. God sommervarme oppå her også, men en kald nordvestvind. Vi krøllet oss bak en stor stein med utsikt sørover mot Trollheimen og spiste nista. Utsikten var heller disig, men vi så nå det meste av fjella, fra Grythatten til Storsalen, Trollhetta, Snota, Trolla, Blånebba og Sula. Nå nylig er satt opp ei fin utsiktstavle som viser navna på fjella i sør.
Nedover egga mot Ruttjønna gikk det radig ettet stien. Jeg var litt spent på myra over til lunsjplassen, men sporhunden Borga skuffet ikke. Hu dro hardt i tet rett bort til Kulbekken midt i våtområdet, imponerende, presis der vi krysset tidligere i dag! Nå var vi oppe ved rasteplassen, og rett oppom stien ned til den gamle høyløa.
Jeg valgte en trase litt lenger øst, da fikk vi fin grasmyr helt ned, og her sto sannelig svarttopp i beste blomst allerede! Jeg var spent på krattskogen nedover traktorveien, men hunden min har lært seg “Bak!”, så hun tuslet fredelig etter meg nedover veien.
Rett oppom bilen tok vi oss en matbit igjen, klokka var nesten ni, sola seg ned i vest, en stille, vakker sommerkveld. Så kom sviknotten, ennå ung og liten, men den svidde greit nok ja. Tilbake til parkering kl 2130, 13,9 km totalt i dag, vi hadde brukt 6 timer effektivt. Vakker, stille aften med fuglesang og ko-ko, sola var akkurat gått ned. Å så vakkert, men så dro sannelig et lysegrått teppe av sviknott over. Vi for heim.
voff