Vi startet ved heisen nede ved Minilla i 11-tida, en gråværsdag midt i sommeren, 11 kalde grader, 787 moh.
Over heisen er vanskelig for Borga, men idag var Anne med og hjalp oss. Regnskodde og gråvær idag, ingen insekter, godt turvær. Etter en kort time kom vi opp til Svartdalssetra, her var muligheter for rabarbragrøt og rømme. Skulle ha tatt med oss det. Men vi tok oss en kort kaffepause nedi Skrikdalen, før vi fortsatte stien oppover via Skriktjønnin. Rett opp for den sørligste tjønna forsvinner stien under ei diger snøfonn, men nå var den så godt som utsmelta, det er tidlig! Vi fant igjen stien oppom “fonna”, og fortsatte på skrå nesten til trig pkt 1027 moh i Skrikhø.
Jeg synes det er greiest å gå bratt nedi dalen og ta opp den lille bekkdalen på høyre sida opp til turiststien. Vi kom hit i ett-tida og hadde en god matpause, vi hadde allerede gått over 2 timer i bratt terreng. Ved turiststien synes jeg det finest og tørrest oppover på venstre sida av myra og bekken. Oppover mot salen / det laveste punktet på Litjsvarthetta er det nå så godt som snøfritt, bare enkelte små fonner lengst opp i blokkmarka, det er ei utrolig lettgått fjellhei. Først i tre-tida kom vi oppå Litjsvarthetta, vi hadde nok startet litt sent idag. Nå så vi at det skulle bli drygt til topps, det meste av snøfonnene opp mot nordegga var bortsmelta.
Ei lita remse med snø var det igjen, det letta mye å følge den opp framfor å spankulere inni storsteinsura. Oppunder nordegga under “svarthammeren” presterte jeg å huske feil rute opp, vi kom litt for langt ut til høyre, det ble vel kronglete for Borga. Oppom hammaren kom vi greit tilbake til “stien”, en lett synlig trase med flere små varder oppetter. Vel oppå ryggen av Svarthetta hilste vi først på en elghund, det er juli og mye folk til fjells. Ryggen til topps bør gås oppover på kanten, her er fint å gå, ikke så ille storsteinsur.
Jeg ble mer og mer matt av stor glede, endelig en stor topp igjen, det er gått et år siden sist og en trasig vinter. Da vi kom oppå Svarthetta kl 1630, 10,2 km fra Minilla på 3 timer effektivt og 6 timers tur, 761 høydemeter besteget, seg vi ned i lykkerus ved varden med pizzasnurrer servert av Anne. Utsikten var heller dårlig, og nå la seg skodda her også. Etter en halv time trakk vi ned fra tåka. På dette bildet er Neådalssnota midt i bildet med toppen i tåka, Snota er like utom høyre bildekant.
Issoleie, fjelltjæreblom og fjellsmelle blomstret så vakkert rett under nordegga og ble nå behørig fotografert. Nedover mot turistlinja klarnet været adskillig, under kafferasten fikk vi endelig noen varme solstråler på oss, det ble nå riktig vakkert oppi her. Først i ni tida kom vi tilbake til Svartdalssetra, og her ble det en nydelig solnedgang over setervollen.
Sent på kvelden kvart på ti var vi tilbake til bilen. Dagens tur ble på 20,6 km t/r, vi brukte 7 timer effektivt på det, 11 timers tur i dag. Endelig en dag fri for insektplage og regn!
Oversiktskart
Flere bilder fra turen:
———
Edit februar 2016;
Forsiktig redigert, ordnet opp i bildene.
