Ved Rognnebba

Ettersommerens store gleder er lange fjellturer uten insekter. Lettgåtte snøfrie høyfjell. Og masse molt. Vi startet ved Kløftsetra i 10-tida, 415 moh, 14 deilige grader, en vakker, lettskya høysommerdag. Det er faktisk 7,3 km hit inn fra den låste veibommen ved  Pebua, sannelig godt vi fikk låne nøkkel og skyss innover. Vandret bratt oppover kjerreveien mot Vassdalen. I elleve tida var vi ved vassinntaket (bekken er ført i tunell over til Gråsjøen).

Etter en drikkepause var vi klar for de store opplevelser i vest- Trollheimen. Fagerlidalen ble en tung seanse på våte myrer, og Fagerlidalsbekken måtte krysses tidlig. Lite molt innover, de få vi fant var godt modne og riktig søte. Et par moltplukkere virret omkring ved bekken, neppe noen stor fangst idag. Vi gikk nedpå bekken vi også, her fløt elva stille og bredt, greit å vade over. Nå var vi på “rettsida”, på vestsida av Fagerlidalsbekken. Vi strøk over de flate myrene bortil de tørrere rabbene under Fallan og tok oss en bedre matpause.

Klokka var nå halv ett, sola stekte, vi hadde gått nesten 4,5 km så langt, dette lå an til langtur. Rett før Fallan gikk vi oss nesten fast i en storstaude-bjørkeskog. Det hadde ikke vært særlig bedre ved bekken heller, krattskogen var grov helt nedi vasskanten. Vegetasjonen var interessant, mye turt og sannelig sto det noen enslige storrapp (Poa remota) sammen med myskegras inni skogen! Etter skogen var vi ferdig med myr og kratt, nå var det lettgått røsslyng -fjellhei videre. Vi krysset bekket rett under tjønna på 725 moh. En tepause her ga mange tanker, rundt oss sto de mektige Litjnebba, Rognnebba og Fruhøtta. Hvordan skulle vi klare Rognnebba, vi måtte rundt Litjnebba, og snøfonnene like under toppen på Rognnebba så skremmende bratte ut. Fiskeren blant oss gikk nå i forveien opp til de små tjønnene ved Fagerlidalshalsen for å forberede dagens middag. Her er utsikten innover Fagerlidalen:

Vi ble samlet igjen etterhvert ved tjønnene hvor fiskeren prøvde lykken, lettet sekk etc, men det var en kald vind fra sør her oppå. Oppunder den lille tjønna oppi Litjnebbba hadde vi en ny “base”, utsikten innover Trollheimen var utrolig fin, særlig med majestetene Snota, Salen og Neådalssnota rett ved, Romådalen løp vestover rett under fotan på oss. Men Rognebba lå gjemt bak Litjnebba, jeg måtte opp å se. Det ble svært drygt oppover, det var tung blokkmark og snøfonner, men innimellom lyste vårens greplyng opp i rosa! Etter en dryg time ble slitet kronet med hell. Litjnebba 1246 moh.

Kom til toppvarden kl 1700, 10,3 km fra Kløftsetra, 4 timers effektiv gange. Vi satt bare og måpte mot Rognnebba, den så ikke grei ut, rett og slett vanskelig. En sak var berghammeren nedii skaret over fra Litjnebba, men oppunder toppen var ei svær og styggbratt snøfonn, under den var ura ganske grov. Vi vendte oss mot utsikten istedet, Snota, Trollhetta, Geithetta, Svarthetta, Mellom- og Storlifjellet, Blåhøa,  Gjevillvasskamman, Salen, Neådalssnota – det meste av sentral Trollheimen så vi. Utsyn utover Romådalen, se setervollen lengst ut:

I sørvest så vi de digere Innerdalsfjella, Storsalen, Såtbakkollen, Trolla, Skarfjellet, Kongskrona og Dronningkrona. Rett vest var kjente fjell i Todalen, se bildet over, store salen er Virumkjerringa, spissen til høyre er Grånebba (Vassnebba).

Nedturen ble dryg mellom kjempeblokkene nedover, men sannelig, midt i all gråsteinen sto en nydelige orkidé, den småsjeldne fjellkvitkurle. Artig!

I sju-tida ble det servert herremåltid ved tjønna ved Faglidalshalsen, for min del kylling med sursøt saus og ekstra nudler. Ved tjønna:

Fiskeren hadde innsett at det neppe var noe å få i tjønna. Etter kaffe med kvikklunsj bega vi oss nordover igjen. Vi prøvde på mange vis å krysse over Fagerlidalsbekken godt oppom bjørkeskogen, men det ble for mye strøm og for dypt. Skogen var like ille nede ved bekken. Litt bedre ble det med en stor håndfull deilige, gulrøde fjellmolt på som sto i mengder akkurat her. Dermed ble det en ny vading over sandstranda igjen, klokka var nå nær 22, vi innså det ville bli småmørkt ved Kløftsetra.

Rett før elleve var vi nede ved vanntinntaket under Vassdalen, jeg slurpet begjærlig fra fjellbekken, myrene var tunge idag! Mørket falt på til gangs nå, det var godt å ha veien å gå på siste biten! Ganske presis 23 var vi ved Kløftsetra igjen. Gps´n viste oss at dagens tur var på 20,7 km totalt, 10,41 km fra Litjnebba. Vi hadde brukt nesten 8 timer effektivt på det. Jeg sto igjen med en intens og spesiell glede av å ha opplevd noe stort og spesielt idag, middag ved Litjnebba må du prøve endag!

Bilder fra idag:

Ruta vi gikk, vi vadet over bekken like nord for kartkanten. Serveringa var ved punkt “Tjønna”.