Vi startet ved Raudøra litt før ti. En nydelig sensommerdag, 15 pluss, lettskya gråvær, vindstilt. Perfekt dag for Blåhøa!
Gikk den rødmerka TT-stein mot Trollheimshytta oppover Gravbekken, ved bjørkekrattet øverst i skogen ble det en deilig tepause etter slitet oppover bakkene. Røsslyngen blomstret nå så vakkert og utpå myrene sto en god del moden molt, et par vimset omkring med kvit bøtte. Vi kom til vadet i Gravbekken i 12-tida. Den lille “breen” som vanligvis ligger her var fordunstet, bekken var minimal, det var bare å spasere rett over med skoa på. Været ble nå et tema, det dro inn noe fra nordvest, plutselig var toppen av Blåhøa innhyllet i tåke, tunge regnskyer seg inn over Gjevillvasskamman. Hmm, skulle det bli en sånn dag i dag?
Vi tok en bedre lunsj nede ved den fremste Kamtjønna, klokka var nå halv to, hit opp er 8,2 km fra Raudøra, det hadde vi brukt 3 timer effektivt på. Fjellfloraen er nå på sitt beste etter reinrose-tida, nå blomstrer sildrene, alle slags starr står fint, bakke- og snøsøte blomstret så vakkert! Spørsmålet var nå opp eller videre til Riaren. Men det strømmet på med folk fra sør, alle i hop bega seg oppover de hengbratte bakkene mot Blåhøa. Været hadde lettet betydelig, vi fikk prøve det vi også. Det ble styggbratt oppover, men Borga trakk meg som bare det og snart fikk vi trivelig turselskap.
Oppå første platået sto sannelig en del sau, bra de ikke var nedi bratta. Herfra er stifaret ganske greit merket med heller satt på høykant, faktisk helt opp til breen. Bekken derfra bød på et supert og kaldt drikkevann. Ruta videre er grei i godt vær, men det er lite merking. Tåka hadde nå lagt seg helt omkring oss, vi brukte gpsn for å finne toppen.
Kom til toppen av Blåhøa 1671 moh kvart på fire. 10,9 km fra Raudøra, 811 høydemeter besteget, 4 timer effektiv gangtid. Tåka sto tett rundt varden, ingen utsikt! Noen lette regndråper landa i tekoppen min, nå måtte vi ned.
På nedtur fra breen var ganske mye norsk malurt og fjellsmelle – begge blomstrer nå så fint! Heldigvis slapp vi regnet ned de brattest bakkene i steinura, men da vi sto nede ved Tverrbekken, silregna det.
Det ble en våt og tung opplevelse ned til vadet ved Gravbekken, den var allerede økt til ankels, her stilna regnet et par sekund. Jeg satte meg nesten ned på et av mine favorittplasser. Men jeg rakk ikke det. Kjapt og heftig dro inn nye byger fra nordvest, det ble et massivt og piskende stritt regn, som aldri slutta. Et ørlite opphold ble det likevel nede ved Bjørkekrattet, man så slo regnet til igjen. Nå fløt alt, alle bekker este voldsomt, det ble sleipt nedover myrstien. Tilbake til bilen ved Raudøra i ni tida, 21,6 km totalt idag, det hadde vi brukt 8 timer effektivt på. Alt var dryppende, kliss gjennomvått, stakkars Borga, så våt! Det ble en “sånn” dag, men jeg fikk nå opplevd Blåhøa enda en sommer!
Oversiktskart Kamtjern – Blåhøa med dagens rute: