Blomstertur til Brattfonnhøa

Etter dager med stritt høstregn, dro vi en siste fjellblomstertur til Orkelsjøen.

Ved Undalssetra i 11 tida var det 7 pluss, iskald vind, 1081 moh, men sola skinte fra nesten skyfri himmel! Vi gikk over elva, gangbrua var borte, men lite vatn, det var greit å vade. Videre veien opp til setra. Her gikk jeg rundt seterløkka og bak fjøset. Utom her er ei fin, lita rikmyr med gulsildre og myrtevier. Etter denne fortsatte jeg på skrå borttil første større bekkedrag og fulgte det oppover. Joda, det er mye fin blomstring ennå! Fjellarve, fjellsmelle, fjellsyre, et par rødsildre, mye fin gulsildre og i fjellheia sto blåklokka så fint og blomstret ved siden av reinrosa som står i fine fruktdusker! Hvilken glede med slik sommerlig blomstring, men vinden var for kald. Vi fant oss et søkk i terrenget ved bekken, under en bedre lunsj, innså vi at ei ny årstid er kommet og trakk i stillong og topphue.

Da ble det endelig levelig innover fjellvidda mot Brattfonnhøa. Etter bratta oppover bekken kom vi nå oppi de store fine snøleiene. Her fant jeg i fjor de fleste sildreartene (7), nå var de stort sett avblomstret og i frukt. Knoppsildre var ekstra fin, den sto med knallrøde groknopper i bladhjørnene. Plutselig fikk jeg syn på et merkelig gras midt i det våte snøleiet, 1332 moh, dette må da være den sørlig unisentriske sprikesnøgras! Den så jeg ikke noe til ifjor, men det var nok tidlig, nå blomstra den så fint og de brunrøde aksa var stivt opprette. Knutshørapp (Poa stricta) er også funnet akkurat her, men jeg er for usikker i mine Poa. Det varmet i den iskalde vinden og nå fikk vi tørr fjellhei videre.

Like etter tjønna ved trig. pkt 1372 moh, ble det en ny, lang fotopause. Norsk malurt sto her så fint, faktisk litt i blomst. Jeg sto nå der og fiklet med makroen, da jeg fikk syn på noen opprette, gråbrune kapsler på stive skaft. Det var artig! Høyfjellsklokke, Campanula uniflora, den som har så praktfulle, blå, nikkende blomster. Den skal også finnes ganske rikelig i nabofjellet i øst, Orkelhøa. Nå begynte oppstiginga, jeg valgte å gå bratt opp til nordkanten, godt til høyre for snøfonnene. Nesten oppå nordryggen, på 1600 moh, ble det stopp. Et ørlite “snøleie” fyllt av nydelige, små oppdalssildre i beste blomstring! Så vakre! Her sto den ytterst pedagogisk, den har jo lysebrune groknopper i bladhjørnene og butte bladfliker. En meter unna sto foreldrearten knoppsildre med sterkt røde groknopper og spisse bladfliker. Like før hadde jeg sett den andre foreldrearten, bekkesildra, den har ikke groknopper, bladflikene er mer butte.

Vi kom til toppen av Brattfonnhøa 1676 moh klokka 16. Så langt var det 5,71 km, 2 1/2 time effektivt gått, 590 høydemeter besteget, mjukrapp sto omkring varden. Vinden var sterk og hard, det var ikke mange plussgrader her, og rester av nysnøen lå igjen i skyggen omkring. Utsikten var formidabel. Rett sør så jeg Rondslottet og Høgronden, i øst Storsølnkletten i Alvdal og Rendalssølen rett nordom. Orkelhøa blir nordom der igjen, med Forollhogna like til venstre. Rett nord ruver Ilfjellet og vestom det så jeg Ramfjella, videre sørover Trollhytta, Grythatten og Blåøret. Et nydelig Trollheimspanorama breder seg så ut i sørvest, med bl.a. Trollhetta, Svarthetta, Blåhø, Gjevillvasskamman, Okla, Storbekkhøa, Tohatten, Kråkvasstind, Såtbkakkollen, Trolla og Kongskrona / Vinnufjell. Videre sør så jeg mektige Sunndalsfjell, dette er nok bl.a. Storkalken. Lenger mot sør var det skyer over toppen av Snøhetta.

Det været trakk hitover, snart var vi vei ned. Vi gikk en sving litt østom for å se der. Uti et vått snøleie på 1308 moh hilste vi på gammel kjenning, dvergsyre. Jeg hadde merket waypoint i fjor her, det var satt ca 5 meter feil, trolig satt på tørrbakken ved siden av. Det er mye av den her så den var grei å finne. Etter bryderi med sau igjen, fann vi oss en vindstille graseng oppom setra og spiste resten av maten vår. Klokka var blitt 20 før vi kom nedigjen til parkeringa. Totalt 11,6 km gått idag, 5 timer effektivt gange. Årets høydepunkt botanisk!

Turbeskrivelse Kjør opp til Unndalssetra ved Orkelsjøen (rett sørvest for sjøen). Herfra kan en gå overalt til topps. Ekstra fint er det å gå opp det første store bekkefaret like sør for setra. Da kommer en oppi store, fine snøeleier med en mengde sildrearter, inkl oppdals-, dvergsyre og mye annet fint. Fortsett videre mot Brattfonnhøa, sikt på ryggen i nord, der er det tørt og fint. Den tørre og fine fjellheia på ca 1450 moh (mellomalpin) like før det blir bratt, er spesielt artig. Her vokser høyfjellsklokke og norsk malurt sammen i ganske store mengder, på skiferen rundt de er store mengder med reinrose, rødsildre og enkelte snøsildre. Gå nå bratt opp til nordeggen, til høyre for de store snøfonnene. Oppi her er flere små snøleier, alle med rikelig av knoppsildre og noen bekkesildre, hist og her står oppdalssildre! Sving oppå ryggen og gå så rett på toppvarden. Lettgått 5-8 timers fjelltur på 12 km t/r