Høstens lavtrykk slår inn fra vest, innimellom titter sola fram, det blir turdag! Uti Fossdalen i ti-tida var det skyfritt, riktig nydelig høstdag, 7 pluss og sola stekte så varmt!
Vi gikk seterstien et stykke nordover før vi gikk utpå myrene. Ingen sti å se til. Jeg rundet Seterfjellet i nordøst og gikk nedover de store myrene med Lortåtsetra midt i. Til setra er det en liten time å gå, jeg så noen antydninger til sti her og der. Det går jo fint å gå nedi Neverøyan og finne den godt merka turstien til Ruten der. Men flatemyrer er oftest bløtere enn bakkemyr, jeg holdt meg innunder Seterfjellet ned til “starten” på Litjoskaret, kryssa et par bekker og tok så rett opptil trig. pkt 626 moh under Litjfjellet (midt mellom Snipen og Ruten).
En riktig fin trase, tørt og lite kratt. Men vondt for Borga, her var også sauene, hu sto i helspenn i strikken hele veien.
Et viktig poeng ved å gå oppå trig pkt 626 er også bekken nedover til Neverøyan. Fra 600 moh og ned går den i et trangt og djupt bekkegjel (“canyon”), det er ugreit å komme over. Etter bekken styrte vi rett på østryggen av Ruten. Sørsida er stort sett bratte blanke berg, men der østryggen starter er et fint skar det er lette å klyve opp til stien. Vi tok en bedre rast ved foten av skaret, litt urolige, nå trakk det sannelig inn vestavær med regn. Opp skaret var greit, her fikk Borga mange munnfuller av gode, søte blåbær!
Oppå østryggen traff vi merkinga, lange stålrør fastbolta i berget, og fulgte den videre nå i lett regnyr. Lettgått lynghei i førstninga, men over 800 moh grov blokkmark. De siste metrene før toppen er fin lynghei igjen, nå skinte det opp, utsikten nordvest ble en utrolig skue av sol i regnskyer!
Kom til toppen av Ruten 1039 moh kl 1600, 9,0 km fra Fossdalen, 3 timer effektivt, 630 høydemeter besteget. Sterk vind fra vest, men heldigvis opphold. Etter å krotet inn navn i toppboka, krøket vi oss bak en stein og lot oss imponere av utsikten. Først og fremst det spektakulære over Trollheimen, behørig presentert av undertegnede med en stor, fin plakat like ved.
Like imponerende var naturkreftene i vest, det skinte sol og Hamnesfjorden glitret så vakkert langt i vest. På siden sto Saksa og Hjelmen store og blåsvarte, delvis i regnskyer. Været var såpass brukbart at jeg forble sittende ei god stund, men det var langt heimatt i dag også!
Vi hadde stort sett opphold helt ned til Litjfjellet igjen, men under kveldsrasten kom ei riktig hard og våt skur. Oppover og forbi Lortåtsetra dro klokka seg mot 20, det ble skumring, sola holdt seg bak skyene i vest. Jeg ble litt motløs, skulle det bli mørkt før vi kom nedi Dalan igjen? Myrene var nå tyngre og våtere enn i morges, foten verket, jeg var sliten. Fullmånen berget kvelden. Stor og rund, lysegul med noen skydotter på, seg den opp over Torfjellet i øst. Å så fin!
Først kl 21 kom vi ned igjen til parkering, nå var det mørkt og det silregna! Det ble 17,9 km totalt idag, 6 timer effektiv gange, en dryg Ruten tur! Utover Fossdalsveien skinte månen svakt til oss gjennom noen sprekker i skydekket over Gråurfjellet, vakker nattstemning!
Se bilder fra idag:
——–
Edit feb 2016;
Det var denne traseen jeg lurte på høsten 2002. Endelig fikk jeg fullført turen. Det er nok for mye bløt terreng og myr til å være noen god sommertur.