hotelesti

En nitrist og kald søndagsmorgen 27. september tusla vi i silregnet bortil bussholdeplassen.  Folket i bussen satt heller stille oppover dalen, regn, regn. Litt opphold var det på Oppdal,  nedover Østerdalen bedret været og sola skinte bra ved Alvdal hvor vi hadde varm lunsj. Etter en kaffesup ved Elverum og Kongsvinger med skogsivaks ved Statoil, passerte vi Svenskgrensa i 20-tida.

Rett etter Eda kom vi til Charlottenberg, like ved kjøpesentret og veien lå det store Thon konferanse-hotellet (200 senger). Middagen var fantastisk! Først fikk vi en forrett,  en lefserull (tunnbröd?) med skinkefyll. Nydelig, passe stor til å starte måltidet med. Så kom kyllingen. Ei hel halvside kronfågel, med friterte poteter (typisk svensk). Jeg så at dette ble mye, den var også kraftig saltet. Vel halvveis måtte jeg bare pakka inn resten av fuglen i servietten min. De fleste spiste heller ikke opp kyllingmåltidet. Absolutt sprengmette, kunne man tenkt seg en lett dessert, en fruktcocktail evt iskrem. Serveringsdamene kom lyckelige med et svært stykke sjokoladekake med kaffe til og plasserte foran meg. Midt på dagen og litt småsulten går en sllk delikatessekake ned på høykant. Men nå ble det altfor mektig, jeg sleit i meg ca 1/4 av kaka.

Rommet på Thon Hotel Charlottenberg var topp moderne, riktig god seng,  det ble ei god sovenatt etter all busskjøringa og det store måltidet!


Sightseeing i Stockholm 

Hotellfrokosten var også gedigen, en mektig svensk frokostbuffet, dog uten norsk grovbrød, nå ble det mørkere brød med sirup. Bussturen nedover mot Väneren på vei 60 ble en vakker opplevelse i lav morgensol i det vestsvenske bondebygden. Etter Karlstad tok vi E18 rett øst. Fantastisk motorvei, en deilig bussopplevelse, men lite å se, veien er lagt utom byene.

moraa

Midt i Sverige, ved Örebro, ble det en etterlengtet stopp. En ny steril truckstopp, med hotell og kjøpesenter i ett, og en “mysig” kafeteria i første etasje. Kjøttbullar, kaffe og salat. Dagens rett altså. Litt så vi jo, Svampen ruvet i øst. Det er vanntårnet i Örebro, åpnet i 1958, rommer 9 millioner ltr vann, med Café og Restaurang. I Riyadh finns en kopi, 33% større, den Saudi-Arabiske kongen kjøpte seg denne på 60-tallet.

Nå bars det videre på stort sett 4-felts motorveier til Stockholm, vi skulle være på fergekaia til 1600. Tor Martin førte bussen inn Essingeleden via Stora og Lilla Essingen, videre innover Norra Mälärstrand ga han oss en minnerik bytur. Først Stadshuset, Centralstasjon, Riksdagen og Jakobs kyrkan. Nå dreide vi utpå Gamle Stan og svingte opp Slottsbacken. Joda, slottet er i sannhet staselig i Sverige også, med sine stramme gardister!

Vi kjørte videre forbi de smale veiene/ grändene i Gamla stan (bl.a. Gaffelgränd), deretter Katarinavägen utpå Södermalm. Så gikk det bratt opp Fjällvägen, ved nr 38 fikk vi et fantastisk vidskue nedpå Slottet og Gamla Stan, og mot det meste av Stockholm. Tok så bratt ned fra utsikten, i en  vel smal gate, videre tilbake via Slottet og dreide nå rett øst. Her i downtown passerte vi Grand Hotel, Kungl Dramatiske teatern og videre ut Sjögatan. Her så vi at dette er i sannhet en sjønær storby, ved kaiene utover var mange fine skuter å se. Vi passerte Djurgårdsbron, videre øst via Radiohuset (Svensk Radio) og Svensk Filminstitutt. Nå var på Lindarängsvägen og passerte midt i det store, grønne friområdet. Frihamnen var neste, her lå Tallinks flunke nye Baltic Queen og ventet på oss. Skipets kalde fakta: “Bygd  (STX Europe (Aker Yards), Finland): 2009, antall passasjerer: 2800, antall lugarer: 927, antall senger: 2500, antall dekk: 12, lengde: 212 m, bredde: 29 m,  dypgang: 6,4 m, fart: 24 knop”.

Vi kom til kaia litt etter 15, men skulle ikke ombord før fire. Det ga meg tid til å botanisere i skrotemarka omkring. De signalrøde fruktene til slyngsøtvier så jeg fra bussvinduet, da jeg kom ut og knelte ved den, var det sannelig en del pjuskete stripetorskemunn (Linaria repens) her! Den siste er sterkt østlig, sjelden i øst-norge. Jo, jeg kunne ikke unngå at medturistene så med undring på meg og de små blomstrene i asfalten. Ellers sto det en god del hundesennep og flatrapp her.

matferja

Omkring 4 gikk vi ombord i en riktig luksuriøs Østersjøkrysser. Reiselederen hadde jo fortalt om den store shoppingen ombord, taxfree drikker og parfyme, et rikelig uteliv og herlige restauranter. Jeg så egentlig mest fram til kryssningen innaskjær helt opp til Norrtälje og Roslagen. Men det er snart oktober, båten gikk ikke før 18, det ble nok mørkt før vi kom igang, så jeg konsentrerte meg om den gedigne middagsbuffeten. Matserveringa foregår helt fremst i båten, hvor det er store panoramavinduer, det beste stedet å være innaskjærs. Etter maten henga folk seg til taxfree butikken, for så å vandre videre til Starlight Palace, disco´n helt akter. Jo, jeg holdt da ut et par minutt, men det ble for meget lyd, jeg fant lugaren istedet og sovnet inn i stillhet etter en begivenhetsrik dag.

Flere bilder fra Stockholm: {phocagallery view=category|categoryid=42|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Tallinn – Kuressaare 

biskops

Østersjøen var stille i natt, det ble bra med søvn etter en lang ferjetur via Mariehamn på Åland. Jeg tuslet etterhvert ned i frokostbuffeten lengst fram i cruiseferga, utsikten var heller grå i dag. En heller trist industriby var førsteintrykket, den så litt “russisk” ut. Men etter å kommet i land litt før ni, fikk vi sett de spesielle vaktårnene og kirkene i Tallinn. Bussen svingte oss først via en Statoilstasjon ved Terminalen. Alt var så hjemmekjent, men alt var på et mystisk finsk-ugrisk fremmedspråk, og slett ikke finsk. Minibanken var grei nok, helt lik den på Domus, det var bare å trykke på engelsk tekst. En tusenlapp ga 1880 eek, estiske kroner. Jeg gikk inn i den lille og veldig hjemmekjente butikken for å handle noe brus. Halve butikken var fylt med vodka, whisky, øl og rusbrus!! Nuvel, bruskjøleren var kjent nok, jeg fant meg ei flaske med aronia (svartsurbær)-juice fra de lokale bryggerier. Kakskümmendneli kruun forlangte dama!. Hmmm, jeg ga hu 500 krona og fikk igjen 476 (ca 250 NOK). Jeg skulle selvfølgelig klemt til med et høflig “Kui palju se maksab?” først, men… Forøvrig er svartsurbær benevnt Estlands “nationalväxt”. Det er kornblomst (Centaurea cyanus) som er nasjonalblomsten.

Bussjåføren tok en liten sving gjennom Tallinn og fortalte om det viktigste før vi bega oss motorveien sørover. E67 er en ny, brei og 4-felts motorvei, den går helt ned til Riga. Vi tok av etter en halvtime vei 9 østover, den går til Haapsalu og ferja til Hiiumuaa (Dagö). Riktig god og brei riksvei. Omtrent halvveis, ved Risti, svingte vi av til venstre og tok vei 10 til Virtsu. Her er partier med meget god og tildels nyanlagt vei. Ved Virtsu rakk vi akkurat tolv-ferja til Saaremaa, den går hver hele time.

Det var på høy tid med lunsj for meg, men de lekre brødskivene lå uten kjøling, det fikk bli med kaffe og søte kaker. Etter en dryg halvtimes ferjetur var vi i land på Heltermaa, ferjestedet på Muhu. Dette er bare ei lita øy, ikke lenge etter kom vi utpå den 3 km lange “moloen” over til Saaremaa. Du verden for noen fantastiske takrør-sumper utpå her! Den ble rullet i små, lange bunter og lagt tett tett i tett på takene. Veien videre ned til Kurussaare var riktig fin, nyasfaltert og delvis nyanlagt. Landskapet nedover minnet ganske mye om Öland, et gammelmodig jordbrukslandskap i eik-ask-bjørk-furu blandingsskog. Jeg hadde forestilt meg noen åpne alvar, jeg så bare fragmenter av slikt.

Hovedveien gikk rett ned i byen, vi fikk dermed sett litt av Kuressaare. Litt før 14 sto ved inngangen til Spa Hotel Meri og lastet ut bagasjen vår. Etter en rask tur via hotelrommet, måtte jeg nedi baren for en stor sandwich, det ble ikke middag før kl 17. Like ved hotellet og rett over bukta lå Biskopsborgen. Jeg fikk begynne med den for å bli litt kjent med det tidligere Arensburg (fram til 1918) . Det bor faktisk 16 tusen mennesker i denne byen! Wikipedia skriver om slottet: “Kuressaare slott er en middelalderborg og tidligere biskopssete i byen Kuressaare på øya Saaremaa i Estland. Slottet er den eneste bevarte middelalderborgen i de baltiske landene. Den eldste delen av borgen, tårnet Pikk Hermann (høye Hermann) antas bygget rundt 1260-tallet som beskyttelse mot opprørske bønder. De første skrevne kilder om borgen er fra omkring 1380. Borgen var biskopssete inntil begynnelsen av Livlandskrigen (1558-1582). I 1559 solgte biskop Johannes V Münchhausen sine eiendommer på Ösel (Saaremaa) og borgen til danskene som utvidet befestningene og dagens vollgraver stammer fra den tiden, anlagt mellom 1600-1640.

blaabring

Botanikken inni biskopsborgen var ganske interessant, festningen er anlagt med kalkstein, det krøp digre vinbergsnegler overalt. Inni murene var det mye god og moden blåbringebær, på vollene sto bl.a. såpeurt og svartknoppurt. Etter å ha hilst på katta i borgen og knoppsvanene foran hotellet, bega jeg meg til middagsbordet. Flere fine retter, gulasj, pasta, biff stroganoff, ris og stekte poteter.

Mett og fornøyd med maten ble det en lang middagsdupp på rommet. Etter en time bredte uroen seg hos mor, så vi gikk ned igjen og bestilte Irish coffe. Jeg prøvde meg med cup of Coffe please, skulle ha sagt: tass kohvi! Jeg fikk en ekpresso og kaksümmendüks tänan! Hmmm, 20 og … yksi er finsk for 1 … ahh! 21 krona! Med mye melk gikk den jo ned, jeg gikk ut for kveldsstur, men det var allerede mørkt ute! Det skulle bli lange kvelder her. Jeg fikk ikke roet meg i selskap med de andre heller og trakk meg tidlig tilbake i engstelse for et langt opphold, jeg lengtet hjem!

Avstand Tallinn – Kuressaare ble på 22 mil, vi brukte 3 1/2 time med bussen på det.

Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=43|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Første spa-dag

nikolai

Etter en lang og søvnløs urolig natt med hjemlengsel, tuslet jeg nedi matsalen for en mer eller mindre svensk frokost med sirupsbrødskiver. Men duverden, piim smakte helt som hjemme! Riktig god kumelk av den lette typen og god, normal kaffe til syltetøyet (en type; eple). Styrket av mat og oppholdsvær ute, gikk jeg opp til vårt obligatoriske legebesøk.

Hva feiler nå deg, vennen sa hu. Hmm, da måtte jeg dra den kjente plata om nyreTX, torticollis spastica og skoliosen. Doktor Heilvi Koppel lyttet nøye på mitt øvre legeme, strøk meg innstendig oppetter ryggen og dro fram reseptblokka. Varme omslag, fotbad og massasje på ryggen, 3 ggr daglig i de neste 4 døgn. Jeg tok heisen den ene etasjen ned i resepsjonen, fikk utskrevet behandlingen på timekortet, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, 4 lange dager i kvit badekåpe og tøfla! Hva hadde jeg gitt meg utpå? Jeg lengtet så etter Trollhettas svale fjellbris, men lite ante jeg om Edens have som skulle følge.

Etter en knapp time satt jeg i bare T-skjorta, intet annet og betraktet det melkevite fløyelsskummet rundt mine ben, de som forhindrer meg i å tenke skitur til Snota etc, et skum som lindret voldsomt i sin utrolige deilige varmhet! Hmm, er det noe i disse spa-greiene alikevel? Etter en par timers tid, ble det behandling med varme omslag. Ei nydelig “søster” plasserte meg sittende på en massasje-benk, klemte rundt nakken og ryggen min et velduftende, tungt, brennhett omslag. Det minnet litt i lukt og fasong på sånne asfaltplater man tekker tak med. Varmen var vond i det jeg la meg ned.

Så fulgte et vanvittig velvære, alle ryggsorger slapp plutselig, jeg svevde! Hmm, hvordan skulle dette ende? Lunsjen kl 12 var også fremmed, hvor var kaffen? Hvor var pålegg og brødskiver? Det var satt fram et utvalg av oppvarmte middagsretter. Ja, ja, man ble nå skikkelig mett av det. Üdi fullbyrdet min første spa-dag straks etter maten. Hu hadde trolig studert sin fysioterapi i Berlin, i allfall inviterte hu til samtale på tysk. Den stilnet fort, jeg satt på en trekrakk (slike vi melker kyr med) med ansiktet inn i en nakkestøtte og mottok en absolutt himmelsk, noe hard, ryggmassasje. Jeg drev hen i skyene! silke

Behandlingene var så altfor korte, ca. 20 min på hver. I 2 tida var jeg uti den kalde høstlufta igjen, ved Püha Nikolai kirik. Dette er den russisk-ortodokse kirka midt i Kuressaare. Kirka er bygd til St. Nikolai, det er den første ortodokse kirka på Saaremaa, bygd i 1790. Akkurat nå holdt de på å legge nytt kobbertak. Gikk en runde i byen, handlet litt, gikk innom markedet og så på husprisene. Gikk hemigjen og videre gangveien sørover for hotellet. En bytur tar bare knapt et kvarter. Gå hovedvegen innover forbi biskopsborgen og pubben Old John (?), videre på skrå gjennom Lossipark (med store hestekastanjer (nb: giftiige nøtter!)  og gå så opp hovedgata Lossi forbi St. Nikolai kirka. Da er du på byens hovedtorg, med 2 store kjøpesentra til høyre rett bak rådhuset og politihuset, og med det gamle markedet til venstre.

Bare noen hundre meter unna hotellet fant jeg ei utrolig spennende skrotemark! Erfaringer fra Øra på Fredrikstad og Öland, tilsier at her kan “alt” stå. Gul gåseblom, klourt, sikori, byhøymole, silkebygg, harekløver, småtorskemunn (Chaenoerhinum minus), noe som lignet på nikketistel, villgulrot i store mengder, knoppsmåarve med store yngleknopper i sideskudda, det var virkelig mye fint her!

Denne strålende dagen gikk så altfor fort mot kveld, snart sto jeg ved middagsbuffeten i fem-tida. Sannelig, kaffe og dessert, men ellers var dette nokså likt “lunsjen”. Oppvarmete poteter, ymse gryter og varmretter. God og mett seg jeg nedi de dype skinnstolene sammen med de andre, Irish coffe ble svingt fram etterhvert, vi hadde det så trivelig etter første behandlingsdag!

Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=44|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Torsdag på spa i Estland

lossipark

Etter en lang og god natts søvn, fortsatte drømmene etter frokost i boblebadet. Stadig uten den hvite badekåpa møtte jeg i fjellbukse og T-skjorte. Noe upraktisk idet maksimalt antrekk i badekar er en knapp overdel. Men nå var jeg forsåvidt på hils med de estiske damer i Pärlivann (boblebad) -avdelingen, et tere! hadde nok vært bedre enn et trøndersk “hello”. Dagen i dag var heller våt, men sola kom da fram av og til, jeg bestilte meg sykkel til neste dag. En ny drøm fulgte før lunch. Parafiin-osokeriit. De varme parafin-omslagene gjorde virkelig susen på meg! I halv to tida kom dagens høydepunkt på en fjøskrakk, virkelig godt for vond nakke og rygg!

baddekape

Nå var også mor med på bytur. Vi ville se på markedene. Det var flere koner bak velfylte bord med billige klær, mor handlet en fin overdel. Hos nabokona bydde de på strikkevarer, sokker, luer og skjerf. Ei yngre kone som snakket “svensk” hadde ulike trevarer, ymse suvenirer, godt modne Ösel-pærer og småting av kalkstein å by på. Det triste er kontakten, hadde en bare kunne sagt noen få småord som tere! og  “see maksab?” (eller helst det fulle: kui palju see maksab? ) så får en jo servert klart og tydelig sadaviiskümmend kaks som mor betalte for sitt plagg. Tallene er ikke vanskelige å lære, det krever kun litt god, gammeldags pugging.  (blusen kostet altså 152 eek, estere og finner er klokkeklare i sin uttale, ha gjerne en ørliten jukselapp…)

kuressarre

Etterpå dro vi på shopping i nærmeste kaubahall. Jeg tok hull i begge øra, med lekre stener i turkis i gullørepynten. Mor kjøpte lõnga kerima og kudumisvaras (garn og strikkepinner)  for en rimelig penge, i en annen butikk hadde de salg på õlakot (lekre damevesker). Godt fornøyde med dagen og velværet gikk vi inn i matsalen som vanlig ved 5 tida. Hmm, oppvarmet potet igjen? Gulasj, gryte, lasagn, vi spiste jo dette til lunsj, dette var jo middag i går og dagen før det? Ja, ja, det var nå varmt og godt nok, en søt dessert var å få etterpå. Etter middagen var det som vanlig å synke hen i de gode skinnstolene ved baren.

Vi hadde ikke fått noe info om aktiviteter utom behandlingen på dagtid. Det var riktignok en bowlinghall med inngang fra baren, ellers så vi ingenting. Vi ble værende i skinnsofaene med våre ølglass og irish coffe, til langt på kveld med glade historier fra spabehandlingene i dag!


Fredagen og himmelrik i boblebadet

taaakror

Idag skulle det bli paradisiske tilstander med vandring uti edens hage avrundet av et himmelsk laksmåltid. Dagen startet i gråvær, men med vakre soloppgangsstemninger over biskopsborgen. Jeg fant meg plass i sola ved frokostbordet mens jeg endelig nøt sirupsbrødskivene. Med estisk piim og lokalt, røkt kjøttpålegg, var det ikke så værst, spesiellt med estisk aronia-juice og sterk kaffe attåt. Jeg svevde opp trappene i 9-tida, dagen begynte som den sluttet igår på en fjøskrakk.

Men det var ikke snille Üdi som knadde ryggen idag. Den ble servert av ei blondine, ei eldre ei, ei som var bister og skarp, hu hadde knapt fremmedspråk å kommunisere på. “Sit down!” kommanderte hun ampert og ferdig med det. Massasjen var imidlertid så utrolig deilig, jeg var langt i skyene, langt bort, hu avslutta med en noe hardere knaing av mine ømme skuldre, deilig! Etter 20 min var det desverre over, intet ble sagt, men jeg prøvde med et vennlig blunk til dama som takk. Jo, hu var så snill, så snill. Det var det vanlige, vi er naboer, men med en veldig språkbarriere!

Nå bars det til boblebadet, som vanlig satt jeg kun i rød t-skjorte og koste meg med boblene. Idag hadde damene fylt i ekstra med vann, jeg frydet meg i himmelrik med bobler til nesa! Dagens behandlinger var tette, etter 20 min med paradisiske bobler gikk vi ut og hilste på svanene. Vi studerte også den store statuen av Tõll og Piret foran hotellet.

tollypiret

Forklart på estisk: Skulptuur, mis asub SPA hotelli Meri ees, valmis aastal 2002. Selle meisterdas valmis tuntud Eesti skulptor Tauno Kangro. Skulptuur sümboliseerib Suurt Tõllu, kes on Saaremaa vägilane, ja tema naist Piretit.

Hea teada: Muistend:Sõrvemaa oli Tõllule armas, sest ta sealt leidis kõige lühema tee Ruhnu, kus ta kapsaaed oli. Ja kui Tõllu naine Piret hakkas katla alla tuld tegema, siis astus Tõll selle meretee poole tunniga edasi ja tagasi läbi ja tõi kapsad Pireti kätte, kui vesi katlas keema hakkas. Dette fant vi på turistinfosidene. Kapsaaed, er det kålåker? Mistenker det å være strandkål, en diger kålplante vanlig på rullesteinstrender omkring her.

Fritt fra den engelske og svenske oversettelse bør dette bli slik på norsk: Skulpturen, som ligger foran SPA hotell Meri, sto ferdig i 2002. Den er laget av den estiske skulptøren Tauno Kangro. Skulpturen symboliserer den Stora Tõll, kjempen fra Saaremaa og hans hustru Piret.

Historien: Halvøya Sõrvemaa (den lange halvøya helt sør på Saaremaa) var viktig for Tõll, dete er kortesteste veien til øya Ruhnu (sørøst for Saaremaa, nesten på grensa til Latvia). På øya Ruhnu er strender med mye strandkål. När Tõlls hustru Piret fyrte opp til middags, rakk Tõll akkurat over til Ruhnu og tilbake for å hente kål til middags, før vannet begynte å koke i kjelen.

Pussig historie. Skulpturen forestiller Tõll som stiger opp av sjøen med en båt breddfull av fisk til fruen. Piret ser ut til å være jublende glad for det. Bak de to, i vannkanten ligger to fisker (se bildet, den andre er skjult i graset), de fikk ikke plass i båten. Vi så ingen kål/strandkål i bronsestatuen. Historien sier også at Tõll brukte en halvtime på hele turen. Dette er flytida med twinotter fra flyplassen i Kureesaare til Ruhnu, en vei…

Etter så mye historie var det deilig med en halvtime med varme parafinomslag. Lunsjen var helt lik som sist, oppvarmete gryter, uten kaffe etterpå. Mett og i god stemning så jeg med bekymring på det økende regnværet.

Det ble nok ingen sykkeltur idag, istedet bestilte jeg en ekstra omgang med Boblebad kl 15. Dette var hele meg, helt i netto, jeg skled nedi det brusende varmvannet (39 C) og lot meg innhylle av deilige bobler. Et usannsynlig deilig velvære, en paradisisk opplevelse som knapt lar seg beskrive! Før middagen, som jeg antok til å være oppvarmet føde som sist, tok regnværet en lett pause. Jeg gikk en runde nedover i retning Sõrvemaa videre forbi den fine skrotemarka med byhøymole. Her er ingen steinstrender, her er mektige takrørsumper.

Det var mye artig å se her, det lignet mye på tilsvarende takrørsump jeg har sett på Öland. I kanten sto flere artige busker, som svarthyll (med modne bær), trollhegg, svensk asal og villkornell. Staudene var stort sett nedvisnet, litt hjortetrøst, bred dunkjevle og andemat (Lemna minor) uti vatnet sto fint ennå. På vei hjem plukket jeg opp en silkemyk harekløver fra hotelplena.

laksennn

Dermed var klokka passert halv seks, det var tid for middagsbuffeten igjen. Alt var som sist, oppvarmet, men sannelig var det en nylaget kjøttgryte. God og mettende mat! Men nå savnet vi virkelig fisken hjemmefra! Vi ba om ala carte menyen, der var det grillet laks, det måtte vi prøve. Vi havnet i himmelrik ikveld også. Laksen var fantastisk god, perfekt grillet, saftig og god inni! Den lå oppå en seng med smør/rømme/ost og hadde noen kvite kruseduller på toppen. Aldeles ubeskrivelig deilig spiseopplevelse, og en nydelig hvitvin til.

Det var ikke mange som fulgte vårt eksempel ikveld, men ryktet spredte seg fort! Dette var altså fredag og nest siste kveld, vi skulle opp i grålysningen søndag for hjemtur. Alle var nå godvenner og godt kjent, det ble en god og trivelig kveld i skinnsofaene bortover. Ikveld måtte jeg også prøve Irish coffe, slett ikke dumt. Flere av turistene var kystfolk, de skulle nok prøve laksen i morra, selv om de hadde sett den i live hjemme…

Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=45|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Lørdagen i Edens hage

P1

Siste dag på spa ble også en tankevekkende tur i edens hage ved en geitved i vakre høstfarger. Sjelden har jeg hatt bedre nattesøvn i frisk luft fra Rigabukta. Frokosten ble en stor nytelse med kjente matvarer og deilig kumelk, ute lå det an til å bli en riktig vakker turdag!

Jeg hadde bestilt meg pedicyr i dag bla. for mine inngrodde tånegler, men det ble ikke før klokka 3. Det aller siste fotbadet her ble en fantastisk boblende opplevelse, selv om vi nå kjente hverandre, var damene godt fornøyd med at jeg satte slik pris på behandlingen!

Før lunsj og de varme omslag, gikk jeg en lengre tur nordover stranda forbi biskopsborgen, nesten opp til flyplassen. Hele bukta der hotellet og de to nabohotellene er kunstig. Dette var tidligere sumpmark, men ble fylt opp med økonomisk hjelp fra EU. Nå er anlagt fint grøntanlegg og tre moderne spahotell. Jeg vandret de fine gangveiene forbi borgen og kom opp til ei sandstrand. Så nesten ut som den var naturlig, med sandvolleybane og langgrunn sandstrand for hele familien.

Men den var uten spesiell botanikk, kun enkelte lange tråder med sandstarr. Uti bukta duppet en stor flokk sothøner (Fulica atra), helt svarte, men med kvitt nebb og kvit panne. Jeg gikk nå på en god tursti i utkanten av byen, innom stien var et fint strøk med eldre villaer. Ved neset før flyplassen kom jeg ikke videre, det var avsperret med et høgt gjerde. Her gikk det en mye brukt sti utover strandenga.

Inne ved villaene var det mange fine busker av hagtorn (Crategus monogyna). Utover strandenga var gras og vegetasjon for en stor del nedvisnet og brun, men en god del “grønn” bukkebeinurt (Ononis arvensis). Jeg tenkte litt på krypbeinurt (O. repens), men denne jeg så på var piggfri. Litt lenger fram, i relativ fuktig grasstrandeng rett innom takrørsumpa, var det mye smått og godt spennende.

P2geitved

Jeg satt lenge ved en stor geitved (Rhamnus catharticus) i nydelige, røde høstfarger. Den var tornet og sint, men ellers manglet ingenting, jeg var i Edens have, livet var endelig i perfekt vater! I vakker, varm høstsol senket ettertenksomheten og stillheten seg over meg, i absolutt indre ro og fred ruslet jeg stien innover igjen. Sannelig, der var ennå en hissig en. Tinnved! Tre små busker, det hadde jeg ikke ventet. Neste dag fant jeg tindvedlikøren også, et lokalt produkt fra Estland.

Nå tuslet jeg videre innover strandenga, det sto noen store “epletrær” nesten inne ved land. Under de grønne bladene var det fullt av moden nedfallsfrukt – små, nette pærer! Villpære (Pyrus communis) har jeg aldri sett før, jeg bet i ett, men de var heller sure. Rundt omkring pæretrærne sto en kvitblomstret kløver, det var bakkekløver (Trifolium montanum)! En sterkt østlig plante som står ett sted i Norge, på Hovedøya, den er fylkesblomsten for Oslo. På kalkmark i sørøst-Sverige, spesielt Öland og Gotland, er den ganske vanlig. Ved kløveren sto også småengkall (Rhinanthus minor). Öselengkall (Rhinanthus rumelicus ssp. oesilensis) er endemisk for Saaremaa. Den så jeg bilde av i turistbrosjyren, desverre uten navn og omtale. Den har hårete calyx (begerblad – de oppblåste bladene rundt blomsterrøret), engkallen ved pæretreet var helt snau.

Hjem igjen fra Edens have gikk jeg bortetter sjøkanten i nyanleggene ved hotellene. Nøt livet og den skarpe høstluften, flere estere gikk også rundt omkring, noen av dem satt sløvt med ei fiskestang og prøvde lykken. Selv i denne kunstige plena var gleder for meg, sannelig sto et par klistersvineblom mellom fiskerne. Jeg ble nok midtpunkt i dagens samtaler idet jeg gled nedi lotusstilling for å knipse den hårete svineblomsten!

P3pere

Det var godt å få varmen godt og vel tilbake i skuldrene etter det aller siste parafinomslaget. Jeg erstattet oppvarmet gulasj til lunsj med en utrolig vellaget pizza. En sånn riktig god italiener, med tynn, sprø bunn og masse deilig kjøttdeig/tomat/ost som fyll. Med tanke på forventet stor nysgjerrighet på restauranten ikveld, bestilte jeg bord og en nydelig kalkunrett til middags klokka 18.

Estlandssoppholdets aller siste himmelske massasje på den berømte fjøskrakken fikk jeg servert etter en lengre dupp i skinnsofaen. Jeg avsluttet det hele med en fantastisk pedikyr i skjønnhetssalongen. Med min elendige balanse i fingre, er neglene dernede heller ujevnt avfrisert, noe som har gitt meg tånegl til besvær. For ikke å snakke om de innebygde sandaler, damen filte og kjelte hele foten og negler, så stort fotvelvære har jeg aldri hatt! Anbefales varmt!

Resten av dagen og oppholdet bar preg av oppbrudd neste dag, vi vilte, gikk bytur og handlet vinkvoten og vandret rundt bronsestatuen foran resepsjonen.

Klokka 18 møtte vi igjen ei strålende glad serveringsdame. Restauranten var smekkfull, kun ett bord var ledig, vårt reserverte! En ubeskrivelig deilig kalkunrett ble servert oss! Jo denne restauranten må du oppleve. Vi ga henne 100 eek i tips for mat og service, så nært har jeg aldri vært en estisk godklem…

Skinnssofa, en enkel irish coffe, tidlig kveld. Det ble fort rolig denne lørdagskvelden, vi må opp i sju-tida i morra. Utrolig nok, det ble et alvorlig men denne siste natta etter all gleden denne uka. Vinden tok seg opp stygt, hotellflagga smalt hardt i vinden rett utom rommet vårt, det ble en heller søvnløs natt.

Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=46|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Byvandring i Tallinn

P21saarem

Tidlig søndag morgen var koffertene stort sett på plass i resepsjonen. De fleste hadde pakket ferdig i går kveld, nå satt vi ved frokosten, spente på hva dagen ville bringe. Været var ikke bra, heftige og langvarige regnbyger og sterk vind! Etter et tårevått farvel med damene ved resepsjon og restaurant, var vi på veien like før 9.

Det er en viktig attraksjon man bør få med seg, meteorkrateret i Kaali like nord for Kuressaare. Jeg tenkte å sykle dit (ville tatt en liten halvtime). Da vi passerte i dag, silregnet det igjen. Se her for detaljer:

Kaali meteor crater

Turen fortsatte i raskt tempo, den store takrørsumpen over moloen til Muhu vakte stor interesse og bruken ble forklart. På landsida, i Linnuse, sto sannelig ei nett lita gårdsmølle, nyrestaurert og svartbeisa. Slike ser vi ved “alle” gårder på Öland, det var nok mange på Saaremaa før i tida, men denne var den eneste jeg så på turen.

Vi rakk 10-ferga med god margin. Såpass kort seilas blir man vel ikke sjøsyk av, men sjøen gikk kvit, jeg grudde for ferja til Stockholm i natt! I ett-tida var vi i Tallinn igjen. Vi ble satt av i “gamlebyen”, ved Kanuti Aed, den store parken rett nord for Markedet. Det var nå langt over lunsj-tid for meg, jeg hadde glemt å smøre matpakke, det hadde vært fint i parken. Jeg strøk nå helt alene rett oppi byen og tok en cheeseburger i full fart.

P29Niguliset

Nå var jeg oppi middelalderbyen, først gikk jeg oppunder Niguliste kirik (St. Nikolas kirka). Den ble anlagt i 1230, men bombet av Sovjetiske fly 9. mars 1944. Kirka er bygd opp igjen, men de fine byhusene rundt kirka ble ikke gjenoppbygd, derfor er det et parkområde rundt kirka nå. Kirka er nå konsertlokale og kunstmuseum, med bla. maleriet Dance macabre fra 1400-tallet av Bernt Notke.  Like øst for kirka ligger Kiik in de Kök (norsk: kikk inn i kjøkkenet, et gammelt tysk “klengenavn” på slike tårn – de kunne følge med i matlaginga i husene rundt tårnene). Et 50 meter høgt kanontårn fra 1475, en del av festningsverkene i Castrum Danum (Danskeborgen, på estisk: Toompea loss). Det henger et bilde fra hjortejakt på Toompea inni her, her deltok Valdemar II, dansk konge 1202-1241. Kongen så seg ut en kronhjort som han skulle ha fanget levende. Men hjorten rømte, falt ned en klippe og brakk nakken. Reh-fall er tysk for hjortefall. Dermed har vi historia bak ordet Reveal, Tallinns ofisielle navn fra 1200-tallet helt fram til 1918. Jeg vandret videre i middelalderbyen og kikket på bl.a det enorme utvalget av rav-smykker.

P22gamle

Her er hjertet av Tallinn, den store Raekoja Plats, omkranset av store hus fra Hansa-tida. På bildet sees parasoller på venstre side, det er fortausrestauranter. På plassen avholdes festivaler og karneval, her tennes juletreet. Hele sørenden av Raekoja Plats er den store byhallen,  Raekoda:

P23tallinn

Den ble ferdig i 1404, og er den eneste gjenværende byhall fra denne perioden i Nord-Europa. Tårnet, 64 m høyt, ble bygd i 1627. Legg merke til “nedløpsrørene” fra taket, bygd like før tårnet, de symboliserer Vana Thomas, byen beskytter. Jeg planla egentlig å bli med bussen på sigtseeing av byen og minnesmerker i utkanten, bl.a. sangerarenaen og TV-tårnet. Men jeg var fremdeles i Hansabyen, klokka var 15 og vi skulle være på kaia kl 4. Dermed tok jeg en rolig kurs den veien rett mot Tammsaare Park.

Parken ble anlagt i 1948 etter et bombinga under krigen. Et populært utfluktsmål, først ble parken kalt Stalin parken, men i 1978 ble parken omdøpt til minne om Anton Tammsaare (1878-1940), en av de viktigste estiske forfattere i mellomkrigstida. Klokka seg nå alvorlig 4, men nå silregna det igjen, jeg gikk hastig igjennom det moderne Talllinn via SAS og Tallink hotellene. Rett bak kaia svingte jeg inn i Rimi for en rask cheeseburger. Herinne traff jeg en trivelig gullsmed, jeg handlet et par nydelige øreanheng i rav til mor!

Dermed rakk jeg terminalen akurat idet bussjåføren delte ut billetter til ferja. Men i hastverket glemte jeg å spise godt før avgang. Det ble jo ikke mat før i 20-tida, da var vi i rom sjø! I lugaren fikk vi kvilt og skiftet til penere klær. Vi vandret i tax-free butikken, sannelig fant jeg tinnved-likør! Men vandringen ble mer og mer rykkvis sjangling, jo lengre utpå Østersjøen vi kom, jo mer sjøgang ble det. Middagen kl 20 ble en forferdelig opplevelse. Ferja stampet og rullet ille, skrubbsulten skulle jeg innta en bedre middag. Det gikk ikke bra, jeg var vel ikke sjøsyk som sådan, men skrekken for å spy opp de livsviktige nyretablettene slo seg på hodet mitt. Det bars det i køya, der gravde jeg meg ned under puta, sulten og likblek. Heldigvis kom mor og en medfølende turist med kjeks, cola og fiskekaker. Jeg fikk ned endel av dette, dermed berget jeg trolig for oppkast og sykdom neste dag. Mens jeg slumret uti natta med kjeks i magen, takket jeg skaperen for lugaren vår. Den lå helt i akter, her var det ganske rolig.

Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=47|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}


Hjemturen

Etter en søvnløs og urolig natt i stygg sjøgang, stilnet Østersjøen etter at vi var innom Marihamn på Åland. Ikke lenge etter, var vi innaskjærs utom Roslagen. Dermed kunne jeg med varsomme skritt oppsøke frokosten. Båten var ikke stille, den duvet voldsomt opp og ned! Jeg kikket opp, pussig, kaffen og melka mi sto da helt stille?

Jeg fikk i meg en brukbar frokost av svensk sirupsbrød, styrket av denne kunne jeg sette meg helt inntil det store panoramavinduet i matsalen og beundre høydepunktet på sjøreisen. Ved Kapelskär var vi virkelig kommet inni skjærgården, med svenske hus og hytter bare på armlengdes avstand. Første nærkontakt var ved Furusund, her var den gamle semafor-stasjonen oppe på holmen i øst, her var det ikke mange svømmetakene til land! Se bildet fra Google-maps – se hvor godt ferja fyller opp i leden!

furusund

Dette skulle vi opplevd en stille midtsommeraften, med varme i været og mye folk på fjorden! Ettersom vi nærmet oss Stockholm ble det stadig flere partier med trangt farvann, vi kjørte i kø med 3 ferger foran, og i mot kom en stor Silja Linje! Det gikk bare såvidt, tror ikke vi hadde fått bussen imellom! Enkelte steder var innseilinga enveis, det var utrolig å se pipa på motgående som såvidt stakk opp over holmen imellom!

I titida var skipet fast fortøyd, jeg vagget ut landgangen til bussen. E4:an sør var i stille kø, vår sjåfør kauka noen ord til en kollega i nabofeltet, dermed tok vi en sving derfra og nedi byen for å komme utpå Essingeleden lenger sør. Nå ble det endelig tempo i hjemfarten. I godt og varmt høstvær gikk milene unna på E18 over til Örebro. Vi svingte inn til den koselige kafeterian i ett-tida, men det ble gitt kun en halvtimes tid.

Jeg hadde ikke spist ordentlig varm middag siden spa-hotellet på lørdag! En større middag av kylling og grønsak-wok, lettøl, salat og brød ble bestilt og betalt sek 80 for. Å duverden så godt, jeg frydet meg stort. Men rushet tok tak, jeg var ennå ikke i enden av fuglen da bussjåføren kom for å sjekke om siste passasjer ville være med hjem.

Videre mot Eda og Norge ble en lang middagshvil og mye DDE på øret, ispedd Lasse Stefanz fra bussen. Tilbake ved shoppingsentret i Charlottenberg ble det en velkommen kaffesup med svensk kringle. Denne gang skrudde jeg opp tempoet, jeg ble bare sist inn i bussen. Da var vi i Norge. Lynrask stopp i Kongsvinger for å slippe av et par, hmm, jeg skulle vært bak husveggen, men…

bussogmor

Oppover til Elverum ble det stadig mer vinterlig, ved middagsrasten i Rena var engene dekt av et par cm nysnø og det var minusgrader! Middagen ble servert ca kl 19, det var norsk kokt potet, norske karbonader og norske, kokte grønnsaker, alt med friskt vann til – dette hadde vi savnet lenge! Desserten var rett og slett piano karamellpudding, nå er vi hjemme igjen. Den videre reisa opp Østerdalen foregikk noe hastig syntes flere.

Det skyldes nok en usikker trailersjåfør. Greit nok å ta det med ro i 70 km/t på nullføre, men ugreit å ligge midt i veien og sperre trafikken, helt feil å hindre vår buss å komme forbi. Flere store busslommer ble passert før vår supre sjåfør klarte å snike seg forbi. Alvdal og Tynset var virkelig vinterlig, kaldt og snødekt, vi så i stillhet på Sparken før vi slapp av et par og fortsatte videre mot Kvikne.

Heldigvis var det tørre veier over fjellet, men enkelte partier var nok skumle, sjåføren listet seg over med stor varsomhet. Nede på Ulsberg var klokka blitt elleve, her fikk en sliten sjåfør avløsning etter en lang dag i setet. De freste videre mot Trondheim for å rekke Fosen-ferja kl halv ett. Resten av oss stavret over i ny buss og ny sjåfør og drog ned Orkdalen. Det ble med ett veldig hjemmekoselig i bussen, sjåføren var genuin meldaling! Først godt over midnatt satte jeg føttene på asfalten hjemme på Follo busstopp.

Ennå med markant sjøgang i hodet og øresus slet vi oss og bagasjen de siste metrene helt hjem. Litt småvarmt med en ørliten vinskvett, borte bra, men det er nå noe eget med dundyna hjemme da!


Oversiktskart og sluttord

En slik tur til Spa-hotellene i Estland kan på det varmeste anbefales, særlig for deg med reumatiske plager.  Det ble i drygeste laget med all busskjøringa, særlig siste dagen med 90 mil! Men med kjempetrivelig bussjåfør og gode, nye venner blant passasjerene gikk det greit nok, selv om jeg strevde med å få tid til mat. På hotellet bør du nok finne deg kveldsaktiviteter, festing i barens skinnsofa hver kveld – vel, vel, man har jo bowlinghall og golfsimulator i hotellet. I den lyse årstid er det mye å finne på for oss som er glad i blomster, bla. en del fine strandenger like ved. Byvandringer, vandring i Biskopsborgen og sykkelturer er andre fine aktiviteter.

Fra Norsk-Estisk Kulturnytt kan man lese flg om uttalen:

Trykk og lengde

Opprinneleg har både norsk, finsk og estisk trykk på første staving. Finsk har konsekvent halde på denne regelen, slik at dei alltid har trykk på første stavinga, både i ekte finske ord og i framandord: Koivisto, hotelli. Estisk og mange norske dialektar har tatt over trykkmønsteret frå kjeldespråket når dei har lånt inn nye ord: (estisk:) hotell, parkett. Som ein tommelfingerregel kan ein seie at viss det er mogleg å kjenne att eit estisk ord som t.d. eit tysk, latin eller russisk lånord, skal ordet ha den trykkplasseringa det har i kjeldespråket.

Viss det er umogleg å kjenne det att er det sannsynlegvis eit estisk ord, som dermed skal ha trykket på 1. staving. Det same gjeld estiske namn. Trykk blir markert som høgtone, dvs. på den måten som er vanleg i dei fleste språka i verda, m.a. i vestnorsk tonelag 1, men som er tvert i mot austnorsk tonelag 1 (som markerer trykk med lågtone). Eit namn som Tiina blir m.a.o. uttala omtrent som i vestnorsk, og ikkje som i austnorsk (på norsk skrive Tina). Det er ikkje vanskeleg: Berre lat som om du skal fortelje ein finskevits (evt. bruk vestnorsk tonefall), og du får tilnærma rett resultat.

Estisk og finsk har den same regelen for lengde: Korte lydar blir skrive med enkelbokstav, lange lydar med dobbelbokstav. Estiske namn: Teet, Kaarina, Riina har alle lang førstevokal, mens (NB!) Anu, Ave, Nele har berre korte lydar, omtrent som nordgubrandsdalsk uttale av t.d. Vågå. Dobbelkonsonant betyr at konsonanten er lang: Pille, Henno.

Uttale av vokalane

Finske og estiske vokalar blir alltid uttala på same måten, uavhengig om dei er lange eller korte, i trykksterk eller trykksvak posisjon. Bokstavane har same lydverdi som dei har i det internasjonale fonetiske alfabetet IPA. Den store skilnaden mellom finsk/estisk og norsk er at estisku og o alltid blir uttalt som i tysk Gutenberg og Gott, eller som i norsk sukker og godt (IPA [u] og [o]). y (estisk ortografi har ü, men det er same lyd som den finske y) skil seg frå norsk: Både finsk og estisk y/ü blir uttala som tysk ü i Düsseldorf, og ikkje som norsk y.

For alle andre enn nordmenn (og svenskar) høyras den norske y-en ut som i. Estisk og finsk (og svensk ) ä og ö tilsvarar norsk æ og ø, det er berre ein ortografisk skilnad. Resten av vokalane blir uttala som på norsk, bortsett frå den estiske õ (t.d. i namnet Põld), som ikkje finst i norsk (eller i finsk). õ symboliserer den same lyden som russisk y eller tyrkisk i, så for dei som kan russisk eller tyrkisk. For oss andre: õ er ein bakre, øvre, urunda vokal, som ein får fram med å seie i, og deretter seie o (dvs. [u]) utan å røre på leppene. Det er ikkje lett,så bruk ein spegel til å prøve deg fram. Resultatet høyras ikkje spesielt pent ut, men det er mest ein vanesak.

Uttale av konsonantane

Estiske og finske konsonantar blir uttalt som dei blir skrive. Det største problemet er faktisk å unngå å ta med seg uttalereglar frå andre språk, men å våge å tru at ein konsonant faktisk skal uttalas når den eingang står der. Såleis betyr ein h etter ein vokal at det skal uttalas h, ikkje at vokalen foran er lang, som i tysk. Fi. lahti og est. laht (‘bukt’) uttalas i begge tilfelle med kort [a] og med [h] Den neste generelle regelen gjeld både i finsk og i estisk, og både for vokalar og konsonantar: Dobbelskriving av bokstav betyr at lyden er lang. Dobbelkonsonant betyr altså ikkje at vokalen foran er kort, som i norsk, men at konsonanten er lang. Det finske namnet Määttä har m.a.o. både lang [æ:] og lang [t:].

Eit karakteristisk trekk ved både estisk og finsk er at p,t,k i framlyd blir uttalt uaspirert, dvs. utan den pustelyden som nordmenn kan blåse ut blautkakelys med berre ved å seie kake [khake]. Vi har h-lause ptk-lydar på norsk og; det er berre å sette ein s foran dei så forsvinn ekstrapusten. Berre prøv, med handflata foran munnen: sei: kake, skake. Det er den første k-en i skake du treng i estisk og finsk. Sett handflata for munnen og gje deg ikkje før du har den same t-en i Tallinn og Turku som i det norske ordet stallen.

Estisk rettskriving har eit par unntak. Først: b,d,g blir alltid uttala ustemt, dvs. [p,t,k]. Den estiske byen Paide heiter med andre ord [paite]. Dette gjeld og lånord: buss, gaas, dokk (buss, gass, skipsverft, dokk) blir uttala [pus:, ka:s, tok:] (NB! hugs: ikkje: [phus:, ..]). Dette litt kompliserte systemet har estisk fordi det er tre ulike lengdegradar: p,t,k kan vera kort, lang og overlang, og dei tre gradane blir skrive b,d,g; p,t,k og pp,tt,kk. I og med at vi i norsk ikkje skil mellom korte og lange konsonantar i det heile tatt kan dette bli i vanskelegaste laget. Men vi kjem meir enn langt nok om vi slår i hop dei to lengste gradene, og uttalar p,t,k og pp,tt,kk. som lange konsonantar: [p:, t:, k:]. Litt praktiske eksempel etter all oppramsinga: Når det står reserveeritud på døra, uttalas det altså [reser’ve:rit:ut].

Til slutt ei opplysing til glede for trønderske og nordnorske lesarar: Estisk kan med rette bli sett på som den trønderske varianten av finsk: språket som i tillegg til å ha alt anna også har apokope og palatalisering.

Regelen er: d,t,n,l,s blir palatalisert (hattkaill, hainnhoinn i bainn, osb.) foran i eller j. Byen Sindi blir m.a.o. uttalt med omtrent den same konsonanten som vi finn i trøndersk itj. Dessverre for oss utlendingar har estisk palatalisering også der det har stått ein i,j eingang, men ikkje står det lenger. Medmindre du kan finsk (der i-en ikkje har forsvunne) er det lite du kan gjøra for å vite kva som er kva. Dermed får vi minimale par som müts/müts, der den palataliserte varianten betyr ‘lue (mössa)’ og den ikkjepalataliserte betyr ‘smell, støt’. Med massiv russisk påverknad har estisk og bokstavane [[Sigma]]s, [[Sigma]]z, som blir uttala som austnorsk sjelden og som engelsk journalist. z står for stemt s.”

Trond Trosterud, forfatteren, avslutter med å si: “Les du det som står her grundig kan du nok til å opptre på estisk og finsk på fjernsyn.” Ja, ja ….

Tallrekka:

1 üks 11 üksteist

2 kaks 12 kaksteist

3 kolm 13 kolmteist

4 neli 14 neliteist

5 viis 15 viisteist

6 kuus 16 kuusteist

7 seite 17 seiteteist

8 kaheksa 18 kaheksateist

9 üheksa 19 üheksateist

20 kakskümmend 100 sada

30 kolmkümmend 200 kakssada

40 nelikümmend

50 viiskümmend

60 kuuskümmend 1000 tuhat

70 seitekümmend 2000 kaks tuhat

80 kaheksakümmend.

90 üheksakümmend

Viktige linker:

Kart: Hiiumaa Saaremaa, 1: 200 000, Turismikaart, AS E.O. Map Tallinnas 2006: klikk her for nettside

Norsk-estisk ordbok på nett: klikk her

T. Trosterud sin artikkel om Estisk: Estisk

Sjekkliste for Estlands planter: Checkliste

Ferja Virtsu – Saaremaa: Saaremaa – ferga

Hotellets nettsted: Saaremaa Spa Hotel

Subscribe
Notify of

2 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
admin
07/10/2009 15:27

Ser jo strålende ut! Her regner det fortsatt. Var litt opphold på lørdag. Kos deg på nabo-Gotland

admin
11/10/2009 17:51

Bedre der dere er en rundt hytta deres på Nerskogen der jeg har drevet elg frem og tilbake i opp mot 30 cm snø i helga. God tur videre.