Etter en heller nervøs tur på glattisen utover Lensvikveien startet vi i ellve-tida nedi Selnes i en minus, nesten skyfritt, helt bart og sola skinte så vakkert oppi Nordheian!
Jordbæråkrene oppover var frosne, greit å gå opp til den uthogde glenna ned fra Svarthamran. Oppi traktorveien møtte vi snøen flekkvis fra 100 moh. Veien går opptil bekken, derfa går god sti til topps. Fra 250 moh var det heldekkende snø, ved toppvardene på ca 300 moh rett og slett “skiføre”. Vi gikk rett oppom vardene og tok oss en bedre lunsj i den varme vintersola ved et bjørkekratt. Borga var i ekstase i dag, hu hadde fått seg ny kløv, den gamle var på grensa til dyrplageri, denne nye Togo-kløven var en trekksele med to salvesker oppå. Helt fantastisk!
Vi labbert videre bortover fjellheia, på ca 400 moh. Skiføre, tja myrene er nå våte under ennå, men i fjellheia bortover hadde det vært veldig fint med ski idag. 20 cm fast snø med litt skare på toppen og 2 cm nyfallen nysnø øverst. Vi gikk helt over til vi traff på stifaret fra Bømlihaugen, dvs rett under Sørvarden. Planen var å bestige den i dag, men… Som vanlig kom været hardt inn fra nord, det sto som en svart vegg mot Ørlandet. Da avbrøt vi og gikk heimatt i de samme spora som på opptur.
Været kom som lett smødrev, men med tåke, vi hadde knapt 5 m sikt nedover til Svarthamran. Vi bare skyndte på nedover stien for å komme nedi furuskogen. Her nedi var det heldigvis opphold, og nå kom sannelig sola og ga en fantastisk solnedgang over Rissa og Fosen!
Tilbake til bilen i 17-tida, opphold, stille og varmegrader. En riktig fin tur, det spørs om skia må bli med neste tur.