Værmeldingen ga håp om strålende sol i dag, men nedi Skorilla på 81 moh var det lett regn og 3 kalde plussgrader. Vi gikk den gode skogsveien innover til Granslettet, triste greier, bekken var stor av regnvatn, fjella var kvite langt ned og toppene var skjult i skodda.
Veien svingte opp i hogstfeltet som nettopp var tilplantet med gran. Oppi svingen i Granslettet fant vi en myrsti videre oppover. Det ble tungt og klesse oppover, alle myrene var gjennomvåte. Oppi skoggrensa på 300 moh sildret regnet godt ned, det var fåfengt å gå videre oppi skodda, så vi satt oss i le under ei furu og varmet meg med en tekopp.
Jeg fikk avrunde turen på høvelig vis og gikk videre oppå punkt 416 moh. Her var nydelig vidskue ned til Vennaknubben, Vennastranda (se bildet) og fjella på nordsida av Snillfjorden. Vi så her godt ruta opp til Gråurda, det var stort sett snødekke fra ca 500 moh, toppen så vi ikke pga skodda.
Rett under 416 punktet hadde vi en lengre matpause. Vi satt utpå stupkanten og hadde et riktig flott utsyn ned til Venn med Vennaknubben. Men nordvesten sto 
kaldt inn og regnskurene freste forbi. Nå kunne vi tatt den enkle hjemtur rett ned til skogsveien. Men dagen var forsåvidt ung, så vi prøvde utover heia nedigjen. Riktig fint å gå utover, lettgått, bratt kysthei. Sånn i 4 tida kom vi tilbake til parkeringa i Skorilla.
En riktig fin liten kystehei tur på ca 5 km. Dette er nok den aller greieste turen til Snillfjords høgeste fjell, Gråurda. Jeg har nå satt den på mine vårfavoritter, neste å i mai skal vi gå turen igjen!
