Sist natt kom et tynt nysnølag over Strandafjella, søndagsmorgenen opprant med skyfri himmel og sprettkalde. Vi kjørte uti Steinbruddet, rett oppom høgste punktet i Heldalsveien vi hadde kjørt inn fra Landrø. Det var 4 kalde minus, 4 cm lett nysnø og sola var nettopp oppkommet da vi startet i 12 tida.
Oppover den smale grusveien mot selve steinbruddet var det lett og greit å gå, noen hadde kjørt opp i går. Litt for dårlig vei for vanlige, lave biler. Ved steinbruddet svingte veien oppover, godt merket med staur. Her smalner veien inn til en smal kjerreveg. Hundre meter lenger opp sto skiltet “Gammelstien”. Det er en kraftig sti bratt, rett opp, fint om sommeren, men vi fortsatte opp kjerreveien i 10 cm nysnø.
Oppå kanten av Nordheian, på ca 450 moh, var klokka blitt ett, så vi dekka en rabbe med fjellduken og inntok en bedre lunsj i den lave sola. Å du så vakker utsyn mot Trollheimen, vi så en nydelig horisont av kjente fjell som Svarthetta, Blåhøa og Trollhetta. Jeg begynte å lengte voldsomt til sommers og nye muligheter for å nå disse igjen!
Derfor samla vi oss og utstyret og labba videre i nysnøen. Nå var vi oppom kjerrevegen, supert merket med store staurer. Det er jo en sterk tursti her, men den var dekket av nysnøen. Jeg så på kartet at det var knapt en time/ 2 km til topps, men klokka var snart 14. Derfor gikk vi oppå myra rett under den lille hytta, her så vi hele toppen av Vestre rett fram. En liten fotopause ble det tid til, prøvde å forevige solnedgangen over Omnsfjellet.
Nedigjen gikk det raskt og greit etter sporene våre. Fotolyset var nå nydelig og litt trolsk etter solnedgangen. Kom ned igjen til bilen halv fire, 5,3 km totalt idag på 2 timer effektiv gange. Enda en helt ny trase for meg uti kystheia, dette blir en ny favoritt. Det blir nok en bedre tur å gå kjerreveien oppover istedet for stien og den bratte “hoppbakken” i starten.
