Uti Lensvika var det nydelig midtvinterstemning, mye snø helt nedi fjæra, 3 minus og sol. Vi startet som vanlig oppi Bømlihaugen ved revfarmene. Klokka var 10, 121 moh, stien oppover var nesten borte i all nysnøen. Planen i dag var å komme seg helt til Sør-Varden, til fots.
Det var greit nok å gå bratt oppover så lenge vi så stien, etterhvert kom vi opp i sola igjen, det ble riktig trivelig oppi her! Men nesten oppe ved vardene forsvant stien under snøen, jeg prøvde å gå rett på, det ble en tung vading med snø til livet. Stakkars Borga, hu svømte bortover, men det var fort overstått, vi kom oppå Østre Varde i halv tolv tida.
Vi tok oss en styrkende tekopp med et tyggebein mens vi hvilte øynene utover Jordbærbygda i vindstilla. Fjorden var helt rolig, kun noen småkrusninger og et forskningsfartøy midtfjords. Videre til fjells så det ut til å være greit å gå, avhengig av fottøyet. Med ski var det bare å ta rett opp i det fantastiske silkeføret, fast og fint med et tynt nysnølag oppå. Til fots ble det nok en større runde på iskaren, jeg var litt spent på hvor isete det ble oppover.
Det ble snart klart at vi måtte gå på rabber og rygger oppover. Litt is, men ingen problem. Silkeføret var fast nok, Borga gikk stedvis oppå, men den som hang med, gikk rett ned i snøen. Oppå skaret bak Svarthamran, der sommerstien krysser bekken som går nedi Øksskardet, måtte vi vade over nysnøen. Vel over, var vi ferdig med problemene. Jeg sto nå å titta på Sør-Varden langt der framme. Vår tur videre ble enkel bortover ryggen på lettgått isskare. Skituren til topps ville blitt enda mer givende, først litt skrå til høyre mot Rogndalen, så opp på fantastisk silkeføre i “dalen” rett bak Sør-Varden. Nedturen på ski ville blitt utrolig fin i løssnøen!
Så vi gikk videre på skaren iblandet noe glattis bortover ryggen etter den markerte sommertraseen. Etter ryggen gikk vi over isen på den lille tjønna og oppover. Silkeføret var nesten hardt nok for meg, men jeg valgte isskaren og kom til topps kl 1300. Her på Sør-Varden 521 moh var det nå ganske stille, vi satt oss i le og solsida og nøt vår medbragte mat. Vi hadde gått 3,1 km på drøyt to timer effektivt. Sørover mot Trollheimen var det bare tette skyer og ingen fjell å se. Østover mot Fosen, mot Skarvan og Trondheim var det lettskyet og nydelig utsikt. Det beste været var nordover mot Ørlandet og Kopparen, helt skyfritt!
Etter en liten time i “påskesola” startet vi heimover. Nå gikk det i friske sprang nedover, jeg valgte stort sett det faste silkeføret framfor iskaren. Dermed sto vi ved Øst Varden etter en times tid, vi fikk oss en varm tekopp mens vi studerte bygda i kveldssola. Helt ned til parkeringa var en artig nedtur i den løse snøen. Tilbake til bilen kvart på fire, en super topptur på 6,2 km t/r, 3 timer effektivt.
