Det stunder mot vår, og i fjellet ligger snøen så innbydende i marssola. Vi kjørte opp til P-plassen ved Våvatnet, og startet i 10 tida i 9 minus og sol fra skyfri himmel! Fantastisk!
Et ferskt skispor gikk oppover, men det svingte opp mot Novaberget, da ble det å lage egne spor i eventyret, det ble tungt! Men det gikk ikke lenge, så hadde vi en ivrig skiløper bak, han bare freste forbi og la igjen supre skispor for oss! Turen ble nå bare ren nytelse, vi gikk nesten fram til Bånkroktjønna og dro fram termosen med varm drikke. Jeg ble sittende vel lenge her, det var drygt oppover selv med nygått spor foran, sola stekte så godt og varmt. Men iskalden snek inn bakafra, så jeg lasta på Borga igjen og fortsatte oppover. Nå var vi i snaufjellet og alt var bare herlig puddersnø og sol, det skulle bli enkelt og artig å renne nedatt idag!
Etter en kort time var vi oppe ved Steinbruddhytta, jeg målte 4 km fra parkeringa ved Våvatnet. Det er en fin veranda ved uthuset jeg tenkte å krølle meg inni, men nå var sola gått unna og den lå i skyggen. Vi skrapte derfor av is og snø fra sittebenken utom “kafeterian” og satte oss der med maten vår. Nå var klokka ett, jeg satt i blikkstille og steksol og myste på skigjengere som strrøk forbi til topps. Egentlig tenkte jeg bare å være her ei god stund, og renne nedigjen.
Men nå var det så fint oppover fjellet, Borga ble mer og mer rastløs for å komme videre. Det var en liten, iskald trekk oppover mot Bergholttjønna, det svært godt spor å følge og et fantastisk silkeførre! Uti fjellvidda var det deilig puddersnø, flere hadde svingt seg uti den, ja nå skal det gå an for meg også å komme ned igjen fra toppen!
Vi sto på toppen av Ommsfjellet 830 moh kl 1530, 5,8 km fra Våvatnet på 3 timer effektivt. Ingen isskare oppå her heller, kun et sammenhengende teppe av deilig silkeføre. Litt drevbårat rett under toppen, men det var i løs puddersnø. Sannelig, her oppå var det blikkstille og klar utsikt hele runden! Dette ble feiret med en styrkende tekopp med Kopparen, Sylan, Ilfjellet, Blåhøa, Trollhetta, Snota og Ruten i synsranda, vakkert! Det er altså her uti det er skikkelig snø og skiføre, kystfjella videre nordover, fra Kokstein via Terningsheia og Remmafjellet, helt ut til Blåfjellet og Terningsheia, alle er kvite og innbydende.
Sånn ved 4 tida suste vi nedover i puddersnøen, en trivelig nedfart med Borga travende i skisporet ved siden av. Stenbruddhytta ble nådd etter en knapp halvtime, vi cruiset videre og kom ned til Bånkroktjønna i 5-tida. En liten justering av ski og kløv, med ei brødskive til, før vi suste videre i flotte skispor nedtil parkeringa ved Våvatnet.
Sola gikk nå ned og alle fjella sto i røde flammer mens det pågikk. Etterpå ble det iskaldt, klokka var 18 da jeg åpnet bildøra. En uforglemmelig skitur på 12 km t/r, i et utrolig fint og lettkjørt silkeføre!
