Endelig lukter og likner det på vår! Tjelden er kommet, jeg måtte uti Selva for å se på herligheta. Heldigvis er veien utover til Agdenes isfri og sommerbar. Uti Lensvika var det fremdeles skiføre, men stygg vind, fjorden gikk kvit. Men uti Vassbygda var engene vinterkvite, Storvatnet og Litjvatnet var isdekt, østavinden var nesten stille.
Vi parkerte på vår vante plass ved Musdalsbrua. Fremdeles en minusgrad og fint silkeføre her på 141 moh, 10-20 cm snødekke, lettskya slørsol, den hadde ikke nådd ned hit ennå. Innover traktorveien var det stor scooter-trafikk for tida, det ble riktig fint å gå innover dalen. Vi gikk en dryg kilometer til ei bru over Musdalselva. Den gikk åpen og var flomstor. I varm vårsol måtte jeg ta et valg. God vei videre delvis i skygge eller usikker tur på skaren i steksola?
Valget var egentlig lett, vi forlot veien og oppå høgda rett før Langvatnet innså vi at skaresnøen var aldeles perfekt å gå på. Intet gjennomslag, perfekt hardt skareføre med tynt lag nysnø på, Borga frydet seg stort! Vi satte oss ned på en av de få barflekkene med tekopp og tyggepinne og lot vårsola steke. Videre innover dalen hadde vi først det isdekte Langvatnet, torde jeg å gå isen? Rett etter det var den grove ura på Svartdalen. Valget ble lett her også, vi tok rett opp, vestover, opp Lauvnesheia. Selv om sola stekte så godt, var det en kald østatrekk oppi her, det tynne snødekket var fantastisk fint å gå på oppover nordkanten av Svartdalen.
Det er ei lita gruppe av kortvokste furuer akkurat der det bratteste av Lauvnesheia starter. Jeg har en favorittlunsjplass i en slik furumo 500 meter lenger nord, i samme høgde, rett oppom Lauvnestjønna. Her oppi ser en nemlig så godt utover Storhavet, utover hele Ørlandet, mot Nordheian og litt av Trollheimen. Men det ble litt kjølig i vinden, så vi trakk oss til topps istedet.
Tidligere har jeg gått opp nordkanten, via Lauvnestjønna (evt over 315 moh toppen), det er i bratteste laget siste henga før toppen. Her på sørryggen av Lauvnesheia fant jeg den optimale ruta til topps, passe slak greplyng hei uten bjørkekratt med fine rasteplasser hele veien oppover! Oppå heia ble det riktig flott skiføre, gammeldags, kaldt silkeføre, noen cm nysnø oppå skaren. Nedi Musdalen var snøen for tynn til ski.
Vi kom til toppen av Lauvnesheia 467 moh kl 1330, en nydelig 3 timers tur fra parkeringa ved Musdalsbrua, 3,33 km. Jeg rundet raskt over vinden i den friske og iskalde østavinden og satte oss i le i bratta ned mot Verrafjorden. Med en fantastisk panoramautsikt utover til snøkvit Hitra, Frøya, Leksa, Kråkvågøya, Storfosna, Garten, hele Ørlandet og Storhavet utom, krøllet vi oss sammen ved fjellduken i en times matpause.
Nedturen ble en opplevelse i silkeføret. Jeg har nå funnet favorittruta og tenkte ikke mer på “den gamle ruta” via Lauvnestjønna. Det gikk på en dryg halvtime nedatt til Musdalen, en bruker kanskje en liten time uten snøen. Vi labbet videre nordover og fant igjen scootersporet. I halv fem tida sto vi ved bilen, en nydelig 4 timers tur idag på 6,75 km t/r. Sola var nå kommet nedi her også, det var blitt stille og flere pluss, så vi benyttet anledningen til en tekopp i aftensola. Med deilig vom til Borga.
Bilder fra i dag:
