Frost i natt, mye snø og tynt nysnølag, hvor er våren? Ved Fenes var det 1 minus, varm sola som titta over heiene og skiføre nedi fjæra da vi startet i elleve tida på 17 moh fra Imstra.
Med så mye snø i heia, fant vi en bratt men ulendt trase med tynnere snødekke. Her fikk vi snart en god hjortsti oppover bratthenga. Isete og styggbratt, slitsomt oppover for hund og turist, stien førte oss bortover til dalen oppom Fenesgårdene. Der vendte hjortstien rett opp til venstre (østover), men jeg hadde lyst til å bestige Imsterheia rett opp i sør.
Vi baska oss gjennom snøen i ei lita grøfta granplanting, hmm skulle vi snu tilbake til hjortstien? Sannelig, der dukka det opp en gammelt kjerrevei! Det forandret turen helt, nå fikk vi fast skaresnø og hjortetrakk rett opp steinura. Dette må være en gammel vei, den var så fint tillaget og oppbygd, men desverre nå i forfall. Rett oppom ura stoppa veien på ei lita flate og ble avløst en god sti oppover langs bekken. Den var nå ikke lett å finne under snøen, men det gikk da fint på skaren opptil Imstervatnet.
Her fant vi oss en barflekk i vindstille påskesola og skuet utover Imsterfjorden med matpakken vår. Hit opp var det 1,24 dryge kilometer fra Imstra, men vi så nå at veien gikk hekt ned til Fenes. Videre til topps ble det en riktig hyggelig tur i lettgått kysthei, fritt valg om en vil gå på hardskaren eller i lyngen.
Vi holdt oss i le på sørsida oppover. Merkelig vær i dag, i sør gråvær og kaldt, utover mot Hitra sol og lettskyet. Skillet gikk midt over Imsterheia! Toppen var to småtopper, hver med mange småvarder. Vi styrte først utpå hovedtoppen med den største varden.
I tre-tida sto vi på toppen av Imsterheia 422 moh. Vi hadde gått 2,68 km fra veien ved Imstra, 1 1/2 time effektivt, 405 høydemeter besteget.
Her ved varden var det utrolig fin utsikt! Langt ut i vest så vi den snøkvite Fonna, nabofjellet Blåfjellet og Hitra. Mot sørvest Åstfjorden med hele fjellrekka fra Vikafjellet, Svarthamren og Engvikhausen. Den stygt uthogde kraftveien oppfra Kvennstad slo meg stygt i auan. I sør ser vi hele Remmafjellet med Bergsvarden. Vi snudde oss mot øst, der var hele Terningsheia. Rett ut og nord hadde vi hele Imsterfjorden, fra Fenes rett ned helt ut til Kongensvoll og Åsøya med vindmøllene. Utom var Leksa og Kråkvåg med Storhavet ut mot nord.
Etter denne utrolige frisikten gikk vi en runde bortpå den andre toppen. Her var det reist mange småvarder og noen steinheller var satt på kant. Jeg så nå rett nedpå Lomtjønna i øst ved hovedveien, det så ut til å være fint å gå derfra også.
Nedturen gikk i friske sprang med Borga i fint flyt nedover skaren. Nedi skogen var snøen blitt løsere, men det gikk da greit nedover kjerreveien. Nede ved skogplantinga, der vi hadde gått imorges, sto jeg lenge og funderte, gå på fast skare den korte biten til Fenes, eller løssnøen bortover skogen? Fra Fenes ble det ble en dryg halvtime å gå på bilvei, nei, vi fikk prøve samme veien.
Det ble mye gjennomslag i starten, men så kom vi til hjortstien, da ble det greit ned til Imstra. Like ved bilen sto det sannelig hassel i blomst med røde dusker, natavon, artig! Men det ble ingen bilder, jeg hadde ikke med meg ski.
I halv seks tida var vi ved bilen, dagens tur ble på 5 km totalt, 3 timer effektivt. Vi hadde gledet oss til litt aftensmat i sola nedi fjæra, men nå hadde gråværet seget over Imsterheia, nå var det knapt en pluss, det ble med en rask tekopp i bilen.
Turbeskrivelse: Start fra gården Fenes innerst i bukta, finn den gamle kjerreveien oppover! Oppom ura går en fin sti helt opp til Imstervatnet. Fin kysthei videre til topps. Jeg gikk fra Imstra, det ble noe bratt og ulendt.
Kart: N1:50 000, Ørlandet 1522 III og Snillfjord
Oversiktskart over Imsterheia :
