Berdalsvatnet var helt islagt, mye snø i heia. Vi startet i ti-tia ved Berdals-gårdene, 3 pluss, gråvær, regn og vind. Været sto hardt i fra vest, men utpå Hitra skinte sola.
Vi gikk innover dalen etter driftsveien, et sammenhengende gjørmehull etter skogsdrifta. Den fine seterstien var vanskelig å se inni hogstfeltet, men vi fant den og snart var vi oppi lia på østsida. Den store hasselbusken blomstret så fint, rundt omkring var små spirer av markjordbær. Men vinden rev godt i tretoppene, sannelig dro det inn ei heftig regnbyge! Vi pauset under fjellduken, dro fram tekoppen og regnklea.
En intens hjemlengsel dukka opp i slagregnet, men like fort ble det oppholds og antydning til solstreif. Vi labba videre oppover til steinen med lerkespore. Den var ikke å se, stedet var også delvis dekket av snø. Dette bildet er tatt her ved steinen den 16. april 2004, da blomstret den rikelig
Seterstien gikk nå bratt oppi heia ved setrene, der fikk vi sammenhengende snø å baske med. Meterdyp, gjennomvåt, Borga sank inni til halen, jeg til knes, det ble et slit å komme fram til gammelsetra! Det er bygd et overbygg på inngangsdøra, så vi kom da oss under tak. Vi ble sittende i en dryg time og betraktet vær og vind, det vekslet mellom sol og regn, tilslutt snødde det tett! Men maten styrket oss ekstra, vi måtte prøve å vade oss bortil tørrabbene rett bortom setra, i håp om å komme oppå Klempheia. Bortpå rabben hilste en slapp hoggorm nesten på Borga, da dro jeg oss nedigjen til snøen. Vi prøvde en annen rabbe oppover, uten steinur.
Dermed kom vi oss oppi snaufjellet, nå slutta snøværet også. Under tiltakende sol steg humøret og vi satte kursen mot toppen av Klempheia. Men snøen oppover myrene var helt løs og umulig å gå på, dermed måtte vi gå lange omveier rundt.
Først kl 1530 sto vi på Klempheia 452 moh, 3,2 km fra Berdal på 2 timer effektivt. Det ble for drygt idag å gå til stortoppen på 487m, i den sterke vinden vekslet været fort. Litt ly fant vi bak varden, utsikten var nydelig, rett nordvest så vi ut Hemnefjorden med hele Heimsfjellet bak og Fonna til venstre. Mot sør så vi de mektige nabotoppene Gråurda og Hogsgåsa, stort sett kvite av snø. Nedigjen til Berdalssetra gikk det greit over tørrabbene via Berdalstjønna.
Ved bekken under setra fant vi en fin rasteplass og regulerte av regntøy, skjerf og ekstra genser. Nedi lia var det like lite lerkespore å se. Kom ned til Berdal igjen i seks tida i fin aftensol, men været var ikke ferdig med oss, hundre meter fra bilen ble vi godt dynka av ei rask regnskur! En nydelig, liten fjelltur på 5,3 km totalt. Vårblomstringen er bare såvidt igang uti Berdalen.
Bilder fra i dag: