Vinteren slo tilbake med frost og skiføre, hvordan gikk det med våren? Ved Åstan lå nysnø nedi fjæra, en tjeld virret omkring med klagende skrik og hestehoven hang med de gule blomstene.
Vi startet i ti-tida, fint turvær med 4 pluss, stille og slørsol. Innover langs Åstsjøen lå det bra med snø på veien, jeg gikk bratt opp den gamle gårdsveien til Åstan. Det ble drygt. 15 cm våt nysnø, sørpfør! Og inni skogen lå den oppå gjennomvåt gammelsnø, vi gikk igjennom helt til halen, begge to! Oppå gården satt vi lenge og pustet på. Skiføre. Orket vi fjelltur til fots idag? Vi fikk prøve litt til og vassa opp til Staurbua midt utpå de store engene over Åstan. Den gamle veien gikk opp det store hogstfeltet rett fram, det ville bli for tungt, så vi gikk inn i granplantasjen like vestom.
Her inni var det lite snø, lett og fint å gå oppover. Oppom granplantasjen kom vi inni gammel bjørkskog. Her holdt vi på å gi opp igjen. Tung, våt gammelsnø med mye nysnø oppå! Vi fløt og strevde oss oppover til myrene bak Storknubben. Etter et sammenhengende gjennomslag bortover myra, falt vi helt til ro oppå fjellduken ved den nednsnødde rasteplassen ved Storknubbtjønna. En dryg time går fort i varm vårsol med god nistemat, vi satt nå og glodde på Storknubbstupet rett fram. Rett opp bak oss var Litjknubben. Det så da greit ut for en liten topptur, trass i all nysnøen.
Det var jo så fint i kystheia, palmesøndagen var vi oppi “nabofjellet” Imsterheia. Men nå var den fine og tørre greplyngkystheia dekt av 15 cm våt nysnø! Etter mye strev kom vi da oss til topps på Litjknubben. Her oppå var det kald vind og nesten silkeføre, dermed mye lettere å gå! Frampå kanten spekulerte jeg på fortsettelsen videre til Steinsdalen og Verrafjorden. Det er greit å gå nedi “kløfta”, men på andre sida er mye grov ur.
I halvfem tida kom vi til Litjknubben 425 moh, 4 km gått sålangt og 417 høydemeter besteget. Dette er en fin liten utsiktpunkt, rett ut i vest er Åstfjorden, videre mot nord Tenorlifjellet, Blåfjellet og Imsterheia. I nord så vi ned på Terningsvatnet, helt islagt! Leksa rett utom. Til høyre Terningsheia, 1. mai turen min og starten på sommerturene, den var helt kvit langt nedover skogen! Vi dreide hodet mot øst og så Gråfjellet som en stor sukkertopp i Agdenes. Så kommer Hestgrovheia med Vestre Varde midt i. Over Åstan så vi på det snøkledte Remmafjellet, til høyre isen på Slørdalsvatnet blinkende så fint i slørsola.
Da bars det nedover mot tjønna igjen. Vi rutsjet oss så lystelig ned snøen i de bratteste hengene nedpå myrene. Etter en bedre hvil, Borga var nokså sliten og la seg rett ned, ga vi oss i kast med sørpføret nedover skogen. Vi tenkte egentlig å gå samme ruta helt ned, men jeg ble forledet av den gamle seter”veien”. Midt inni hogstfeltet holdt jeg på å snu. Alt ligger igjen etter drifta, et sammenhengende kaos av grankvist!
Men vi kom da oss ned til gården igjen, og prøvde oss på fotografering av den svære bjørka med alle heksekostene. Et godt vårtegn var de grønne knoppene, det blir vel lauvsprett i år også. Nysnøen var stort sett bortsmeltet nå, så vi tok en bratt avstikker fra den gamle gårdsveien nedi hasselkratta. Lite grønt, kun enkelt småspirer av hundekjeks, krattmjølke og markjordbær. I halv sjutida var vi nede ved fjorden igjen. Nesten 8 km totalt idag. En fin tur oppå Litjknubben, et godt sted for å se seg om innerst i Åstfjorden med sikt både til Fonna uti Aure og innover mot Trondheim.
Bilder fra i dag:{phocagallery view=category|categoryid=124|limitstart=0|limitcount=0|imageshadow=shadow2|detail=3|displaydownload=0|pluginlink=0|type=1}
