Lukten av nystekt franske brød trakk meg ned til restauranten tidlig i sju tida. Å så deilig med frisk juice, nystekt brød med gouda og de fantastiske croissanter med nytrukket kaffe. Herlig!
Også i dag tok jeg RER C vestover. Pass bare på at toget går helt ut så slipper du togbytte. Etter 45 min var jeg framme i Versailles, fra stasjonen var det knapt 5 min å gå opp til Solkongens palass.
Litt etter 9 kom jeg fram til statuen av solkongen (Louis XIV), ved hovedporten i gull sendte jeg;
“Go moren. Versailles no. Morgensola skin rett inni soveromme te solkongen! Å du kor gullet glitre på tak og porter!”
Det husket mor godt fra bryllupsreisen i 1954. Jeg seg inn sammen med turistene og slo meg ned midt utpå Marmorplassen og fotograferte Slottsuret med Herkules og Mars på hver side, alt i gull og gullglitrende i sterk morgensol! Jeg tok en sving bortom slottskapellet, Chapelle Royale, før jeg gikk inn i Salon d´ Hercule. Videre tronsalen med det berømte portrettet av solkongen før vi sto i Speilsalen og bare måpte over det storslagne!
Uti slottsparken var Pariserne på vei mot Grand Canal og Grand Trianon med sine lunsjkorger. Jeg må tilbake hit med en slik, istedet gikk jeg tilbake til Versailles og fant en fin fortauskafe.
RER linje C brukte nesten en time på returen til Gare Austerlitz, Metro 5 brakte meg helt fram til Opera Bastille, nå var jeg i Marais! Her midt i Place Bastille står den 52 meter høye Colonne de Juliet med den forgylte “frihetens ånd” på toppen. Dette er et minnesmerke over ofrene fra Julirevolusjonen i 1830. Her sto Bastillen, den ble stormet og revet i 1789. Franske bønder var igjen misfornøyd, en stor konvoi traktorer kom østfra og tok opp mot Place Republique. Jeg svingte innom nærmeste Nicolas og handlet meg en rimelig Merlot.
Place de Vosges var nå målet, en nydelig park for middagshvil under blomstrende kastansjer. Dette er ekte renessanse, fasader i rød tegl, høye franske møner og bueganger. Kongeplassen midt i er bevart og brukes som offentlig park, akkurat nå lå det fullt av solslikkende Parisere strødd utover plenene etter arbeidsdagen. Det ble en utrolig opplevelse å gå de trange gatene i Marais videre vestover!
Et stort stykke pittoresk og genuin Paris, med masse folk og små, koselige fortauscafeer på hvert gatehjørne. Jeg smatt inni en frukthandel og tok med et par bananer og noen druer. Flere markante og majestetiske herskaphus fra 1600-tallet, som Hotel Sully, Soubise og Carnavalet er midt i Marais. Klokka var 18, det seg mot kveld da jeg kom til Centre Georges Pompidou.
En diger moderne kloss som bråsluttet det klassiske Marais. Jeg satte meg ned på den svære brusteinsplassen og studerte bygget, ventilasjon, vann, elektrisitet, heiser og rulletrapper var malt i hver sine farger og lagt utvendig! Jeg var nå i Les Halles, et par hundre meter vestom Pompidou-sentret står Innocents-fontenen (fra 1549). Her var ungdommen! Jeg satte meg rett ved fontenen og studerte det yrende folkelivet, Pariserne var ute på gata nå, en god del var på vei inni Forum des Halles.
Dette moderne, underjordiske shoppingsentret erstattet det store markedet som har ligget her siden 1183. I gateplan var en anlagt en nydelig park, jeg seg igjennom den og over til den fantastisk vakre St. Eustache (bygd 1532-1637) med den store kirkeplassen foran. I denne 105 meter lange kirka med et orgel bestående av 8000 piper, ble solkongen, Loius XIV konfirmert. Moliere er både døpt og gift her.
Jeg hadde nådd dagens sluttmål, og satt lenge foran kirka og sendte oppsummeringen til Anne:
“Ette solkongens gylne speil å gemakker, via utepils te bondeopprør v Bastillen, til lekker renessans gjennom fantastiske 1700 talls Hotels i Marais, svimeslått av modernisme i Pompidosentret ble d titte på damene i Les Halles ved Innocents fontena – skyhøye stilletthæla bortover brustenan! For en dag, får prøv en stille stund nå inni St Eustache, Molier svever rundt herinni!”
Moliere!? Var han ikke fransk, fra Paris? Først nå slo virkeligheten ned som lyn i meg, endelig hadde jeg landet i Paris by! Jeg ruslet en runde i parken bak og fotograferte den gamle kornbørsen (Bourse du Commerce), før jeg gikk videre opp til Le Tire-bouchon i rue Tiquetonne. Hmm, den var smekkfull, skulle visst reservert bord. Dermed ble det Metroen hjem.
Ved fontenen på Place St-Michel gikk jeg inn i en fortausrestaurant og bestilte Filet Mignon. En riktig deilig sen middag, komplett med salat, saus og kokte poteter, som vanlig brød og vann til.
Dagens restaurant: Pizza via Veneto, rue Satory, Versailles. Riktig god pizza, liten og hyggelig restaurant 10 min unna slottet med uteservering. 13 euro, inkl ølflaske, vann og brød. Kun landsbyfolk ved gaflene mens jeg spiste.
Reisemåte: RER C fra Saint Michel, ca 40 min. NB: kun enkelte avganger går helt ut til Versailles. 5 min å gå opp til slottet.
Billett til Slottet: Kjøp billetter på nett og skriv ut hjemme. Dermed gikk jeg rett inn og slapp jeg timeslang kø foran billettluka.
Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=131|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}