Det stunder mot høysommer, hvordan ser blomstringa ut i Fagerlibygda? I en deilig, varm, søndagsmorgen med sterke lyder fra gjøk og bjørkfink, vandret vi innover traktorveien ved Verjvatnet med moltblomster utover alle myrene.
Framme ved Langvatnet undret jeg på å prøve noen nye stier via Merksætra. Det føltes litt tryggere å ta den kjente sti rett fram til Storvatnet og stien derfra. Nesten oppe ved saltsteinen kom et ektepar i frisk marsj og tok meg igjen. De tenkte seg på Gragjelfjellet.
Vi kvilte litt oppved bekken i solsteken med frisk fjellbekk, da kom de to sannelig gående på tvers langt foran meg. De hadde allerede vært på pynten oppom Storvatnet! Vi fortsatte videre og oppi Fagerlibygda ovom Iltjønnin. Sannelig sto reinrosa så vakkert i blomst! Gullmyrklegg i gull og fjellnøkleblom i rosa, å så vakkert det var i reinroseheia her. Det ble en lengre tepause under herligheten, med de fire “kakuskivene” til lunsj og tyggepinne til Borga.
Sommerens varme var så deilig, vi ble værende lenge under Dryas-heia, småslumrende med skyggelua på snei. Jeg tenkte ikke på topptur, men noe trakk til videre ferd. Snart kom vi oppi den super-lettgåtte fjellheia, etterhvert ble det endel snøfonner.
På baksida av Nordbygdhåmmåren, rett oppom istjønna, ble jeg sittende og fryse. Jeg fiklet på meg gamasjer, det var ei brei snøflate å krysse oppom tjønna. Jeg lengtet tilbake til sommer og blomsteren nedi Fagerlibygda. Kursen ble satt på Nordbygdhåmmåren istedet. Da vi kom til topps der, var det godt utpå ettermiddagen.
Nordbygdhåmmåren er en helt ny topp for meg, og en av årets Fjelltrim-topper i Rennebu! Etter behørig innskriving i toppboka og en ørliten teskvett, bars det ned den styggbratte lia ned til tjønna.Jeg så den var bratt på opptur, den var virkelig det og med flere uframkommelige heng, men heller fattig vegetasjon.
Nå kom vi etterhvert nedi Fagerlibygda igjen og kunne endelig skrelle av oss gensre og bare ligge langflate i sommerenga med så nydelig duft av honning fra røsslyng og de lekreste reinroser like i fjeset!
Sent på kvelden tuslet vi ned til Verjvatnet igjen, litt småkaldt nå, men for en dag dette ble. Endelig er den fineste tida tilbake, fjellsommeren i all sin prakt!
