Oppå haugen ved Resheim var det stille, 21 grader og steksol. Det gikk kvikt å komme seg på tur, svart av klegg ville oss bare vondt.
Marigraset sto så fint lenger borti stien, likeens brudespore og flekkmarihand i beste flor! Myra bortover mot Raudfjelløyan var bra tørr, så vi tok kursen rett over istedet for å gå den gjørmete rødmerkete stien i kanten. Ved setra i Raudfjelløya var det tid for te og kvile til Borga. Men nei.
De små flyvende ga oss ikke ro her heller. Jeg tenkte mer og mer på å dra hjem til hagesofaen, ikke bra denne varmen med alle kleggene for Borga. Men nå var det kun et kvarter til snaufjellet oppi Raudfjellet så vi hastet videre. En svett halvtime senere var endelig oppå den lille bergnabben oppom setrene.
Endelig fritt for insekt, endelig deilig sommerbris, endelig god kvile for begge. En falk svevde i virvel utpå stupet mot Langvatnet. Nå ble jeg for alvor klar over værskiftet, en hard vind dro inn fra nordvest, vi kjente allerede kaldgufsen. Jeg tenkte å gå stifarene langs kanten over Langvatnet i god sommerbris, men det ble for kjølig og vindfullt. Vi tok inn i myrene istedet og fant en roligere trase til topps. Siste stykket ble tungt i den stygge motvinden vi fikk på toppen, stillongsvær, men vi gikk i støttbrok.
Vi krøp hastig sammen i le bak toppvarden, skriblet inn to navn, knipset bilder av Trollheimen og særlig Trollhetta som allerede var innpakket av de svarteste skyer jeg har sett på lenge. Da ble det rask nedtur med været stadig mer innpåsliten. Nede ved den lille bergnabben var det såpass rolig at en viss lettelse i vindklærne var mulig.
Huskyen hadde mast lenge om kvile, endelig kunne kløven skrelles av og ekstastisk av glede rullet Borga seg som en propell i greplyngen før hu falt helt til ro med en lekker tyggepinne. Te og jarlsbergost til meg. Da ble jeg var en kaill som sto rett under oss med fiskerstang i sekken og kikkert i handa. Intense studier av falk. Han slengte sekken på ryggen og gikk videre rett mot oss. Vi ruslet etterhvert nedover mot Raudfjelløyan, regnet var nå like ved.
I myra gikk vi oss på en lekkert blomstrende engmarihand. Trivelig! På andre sida av broa sto også mye fin brudespore. Ikke lenge etter var vi trygt inni bilen. Jeg prøvde en nydelig høysommeraften og teskvett like ved, men nå var sviknotten på plass til fortvilelse for oss begge-
Det ble nå en riktig trivelig fjelltur trass i motvind og knott, snødekket er nå kraftig redusert, fint i høyfjellet nå
