Høysommer og orkideene på sitt beste! Vi startet fra P-plassen lengst atti Fossdalen i ti-tida i deilig steksol og millioner av mygg og gikk seterstien innover mot Gammeløyslettet.
Uti seterenga var det heller tynt med eksklusive orkideer, kun en og annen nattfiol (med parallelle pollinier). Vi fortsatte videre innover, men det var heller tynt med eksklusive røde orkideer, de som var var over middagshøyden. Et par pjuskete lappmarihand ble observert, vi gikk bare videre til ei hytte på ca 460 moh hvor jeg har sett mye slikt for noen år siden. Vi fant ingen nå. Dermed gikk vi raskt videre i mygginfernoet borttil Storbekken. Her ble en kjærkommen lunsj på en fururabbe i vindtrekk med Løfallseterdalen i all sin prakt rett foran oss.
Etterpå botaniserte vi oss tilbake. Jon Arne ville se mest mulig, særlig orkideer, for å lage artsliste for Reslia uti Resdalen. Vi fikk med oss de fleste, og mye annet godt, tilbake ved “nest siste bekken”, gikk vi ned denne for å se nærmere på bekkesiget med lappmarihand. Det måtte da være noen her?
Det var det! Nedpå den lille flata rett foran hytta fant vi to kandidater. Jon Arne la seg flat og studerte støtteblader med 20x lupe. Joda, her var skarpe tenner! Dermed slapp vi alle bekymringer og sekker, innen kort tid hadde vi reknet godt og vel ti individer, alle i kanten av bekkesiget. Fotografering av vidundrene ble en våt fornøyelse i bekken. Etter å ha sett grundig på tennene til alle lappmarihendene, konstaterte vi at dette måtte være et ekstremrikt myrkjerr, det sto en god del stortveblad og trillingsiv her også. Fornøyde så langt, trass i myggen, labbet vi heimover i myrdragene ned mot Toråa.
Ikke lenger etter kom vi til en stor rikkilde med gult i gult av gulsildre og rødt i rødt av lappmarihand. For et syn, tenner på alle, da er det vel ikke blodmarihand uti her? Ellers fikk vi med oss ei lita kvitkurle før vi kløv oppi bilen til Resdalen. Det ble sent på dagen, vi måtte ha en større porsjon Joika-kaker før vi gøv løs på botanikken i Reslia.
Blomsterprakten var litt annerledes, vi var på nesten 600 meters høyde og fikk inn en god del fjellplanter. På første stoppen, Kjølbrona, studerte vi grønnkurle, skogmarihand, stortveblad og brudespore. En spesiellt flott flekkmarihand sto i veikanten og ble behørig avfotografert. Ellers må nevnes krevende arter som sotstarr, kastanjesiv, trillingsiv, fjellfrøstjerne og bjønnbrodd.
Vi fortsatte nedover Reslia til Årbytsbrona og kom uti ei ekstremrikmyr med rikelig av lappmarihand i flotteste blomstring! Her sto også kvitkurle, brudespore, sotstarr, hårstarr, og fjellfrøstjerne. Og her fikk jeg se den utlovete kvite brudespora! Nydelig, helt drivkvit i blomsten!
Dette var bare oversida av området, men nå begynte det å bli mørkt. Derfor cruisa vi ned hytteveien og kjørte langsomt Resdalsvein mot Vålåskaret. Det er rikmyr /slåtteenger hele veien bortover Reslia. Ei stor flyttblokk av lettforvitrelig materiale sto oppi der, jeg må oppi der å se nærmere på plantelivet på lyse dagen!
