Jeg ble stående ekstatisk matt av lykke ute i Bow Street foran hotellinngangen denne morgenen. Alt i London var akkurat her rundt omkring meg! Alt folket på vei til arbeid, black cabs, London Underground rett over gata, tett av folk i kafeen i nabohuset og i Coven Garden like ved sydet det allerede av liv, både i salgsbodene, i restaurantene og alle de fine småbutikkene!
I dag ville jeg gå vestover helt til St. James Palace, først en ti minutter trivelig spasertur vestover shoppingata Long Acre til Leicester square. Et tivoli opptok hele plassen, men de hadde ikke åpnet ennå.
Ruslet derfor den korte biten ned til Trafalgar square. Den var ryddig og fin i dag, jeg knipset mini-politistasjonen i sø hjørnet (ved Underground), løvene, Nelson, selve plassen med de nydelige fontenene og Nasjonalgalleriet med alle turistene foran.
Tivoliet var fremdeles ikke åpent, det ble med avstandsbilde av Chaplin. Rett oppom Leicester Sq. forandret gatebildet seg totalt, plutselig kom jeg inni Chinatown, dvs Gerrard street. Utrolig opplevelse, alle de fremmede luktene, særlig av nystekt pekingand, tett av skjevøyde asiater, en nydelig liten park med fire ginkotre, kinesiske butikker og alle butikkskilt på kinesisk, også gateskiltene! Endelig fikk jeg sett durian, fruktenes konge!
Lukten av durian beskrives: “.. its odor is best described as pig-shit, turpentine and onions, garnished with a gym sock”. Det spiselige fruktkjøttet inni skallet beskrives: ” A rich custard highly flavoured with almonds gives the best general idea of it, but there are occasional wafts of flavour that call to mind such as cream-cheese, onion-sauce, sherry-wine, and other incongruous dishes. Then there is a rich glutinous smoothness in the pulp which nothing else possesses, but which adds to its delicacy. It is neither acid nor sweet nor juicy; yet it wants neither of these qualities, for it is in itself perfect. It produces no nausea or other bad effect, and the more you eat of it the less you feel inclined to stop. In fact, to eat Durians is a new sensation worth a voyage to the East to experience. … as producing a food of the most exquisite flavour it is unsurpassed”. Jeg har antydet en fornorsking av denne lovpriselsen i bildeteksten. Ingen lukt av den jeg tok bilde av, den var nok umoden.
Gikk videre to kvartal nord og koste meg lenge på en fortausrestaurant i Old Compton street, med en sandwich i salami og mozarella og sola i auan! Nå var jeg i hjertet av Soho. Jeg ruslet bortover den “rosa” Old Compton Street, tok opp Wardour Str. og tilbake St. Anne´s Court. Joda, dette var Soho, Marquee club (stengt), redlight etablissementer, pink pound, allskens pubvarianter, allverdens teatre, Soho Theatre (Dean str.), Pinewood Studios og Tisbury courts allehånde sexy tilbud, inkl. peep show for gents. Nok Soho, jeg henslengte meg på plena i Soho square, en grønn lunge inni alt dette med Sir Pauls MPL Communications rett der borte bak de ennå grønne kastanjene.
Men Oxford street rett oppom ble for vanskelig, Europas travleste handlegate med 548 ymse butikker. Millioner av shoppinggale londonere sammenklemt på fortau og i de mange kjempedigre varehus som Mark & Spencer, Gap, Zara, Topshop, Schuh, HMV, Niketown, Debenhams. Jeg måtte jo prøve M&S, men der var som sild i tønne av velduftende damer på førjulssalg. Vadet inni stimen borttil Oxford Circus og klemte meg inni første buss sørover. Regent street var ikke mindre folksom, likeså greit å beskue den fra toppen av en toetasjers buss. Gikk av i Picadilly Circus og satte meg blant ungdommen under Eros statuen for en nærmere fotoseanse. Fortsatte inn Jeremyn street til St Jame´s Church. Arkitekt C. Wrens favorittkirke, bygd i rød murstein med nydelig kvit Portland kalksteinsgarnityr, innviet 1684, med flotte konserter og labyrint (replika av den i Chartres katedralen). Nå var det bare et kvartal ned og inn i St. James´s Square.
En grønn og fin liten park med snev av frisk luft midt i metropolen med pent kledte kontorfolk på parkbenkene og William III til hest på sokkelen midt i. Frisk og opplagt gikk jeg vestover Pall Mall fra The Reform Club (… jorda rundt på 80 dager) til St. James´s Palace. Et fantastisk palass i Tudor stil bygd i rød murstein, dette er Court of St. James’s, den offisielle residensen til dronning Elisabeth, her tar regenten imot alle ambasadører og utenlandske sendebud.
The Mall, selve paradegata i London går like bak, en bred aveny fra Buckingham palace til Trafalgar Square. Etter en pause i St James´s park promenerte jeg bortetter The Mall med en snartur nedom Horse Guards Parade og endte storøyd under Admiralty Arch.
Jeg lette lenge og forgjeves etter Wellingon´s Nose i den nordre buen. Den står i sju fots høyde, i armhøyde for de som rir gjennom buen. Etter at jeg kom hjem, så slo det meg at den står vendt uti trafikken. Der var det tett kveldsrushtrafikk, umulig å oppholde seg.
Uten nesen tuslet jeg hjemover til Bow Street. I Tavick Street gikk jeg inn i den elegante restauranten Côte. Der fikk jeg en nydelig Coq au Vin og kunne slappe helt av, usedvanlig mett og fornøyd av alle de gode minner dagen bragte! Etter kaffen var det en hyggelig liten spasertur hjem til Fieldings hotell.
Flere bilder fra i dag: {phocagallery view=category|categoryid=152|bgcolor=black|detail=3|displaydownload=0|bordercolorhover=red|displaydetail=0|displaydescription=0|displayname=1}
fine bilder!:)