Gråvær idag og duskregn. Da passer det fint med turer innendørs, idag musée de Cluny, et storslått innsyn i middelalderens kunst og kultur. Først en tur oppom Sorbonne og Panthéon.
Startet dagen med en stille stund ved St Severin, en nydelig gotisk kirke fra 1400-tallet til minne om eremitten Severin. Her er også syv moderne glassmaleri av Jean René Bazaine. Jeg må inn for å få sett disse engang. Klokka var knapt ni da jeg var oppe ved Sorbonne, Universitetet i Paris. Studenter og professorer hastet inn til sine studier og forelesninger.
Oppe på Place du Panthéon møtte jeg Panthéon i all sin prakt. På nordsida av plassen er det store Bibliothèque Sainte-Geneviève, østom Panthéon ligger Lycée Henri-IV med Tour Clovis, klokketårnet, midt i. Denne høyskolen er bygd på den gamle Abbey of St Genevieve og er svært krevende, også i opptakskravene. Midt i mellom høyskolen og biblioteket er den gotiske kirken Saint-Étienne-du-Mont med relikvieskrinet til St. Geneviéve, skyttshelgenen til Paris.
Da gikk jeg inn det store mausoleet Panthéon innunder den store porticusen av 22 korintiske søyler. De tok 12 euro i entré. Panthéon er oppført 1758-1789, den er 110 m lang, 84 m bred og 83 m høy. Fasaden er laget som Pantheon i Roma, alle guders tempel, mens kuppelen er inspirert av St. Paul´s i London. Legg merke til fraværet av store vinduer med glassmalerier, så typisk for kirkene i Paris. Selvom arkitekten Soufflot hadde planlagt slike, ble de blokkert, dette skulle være et mausoleum i dempet belysning.
“Aux Grands Hommes La Patrie Reconnasante” står det over portikusen. Det er nasjonalforsamlingen som bestemmer hvem av Frankrikes helter som får ærebegravelse her. Så langt 75, bl.a. Voltaire, Rousseau, Victor Hugo, Émile Zola, Jean Moulin, Marie Skłodowska-Curie, Louis Braille, Jean Jaurès og Soufflot, arkitekten. Tilsvarende for de store militære helter er Les Invalides, der hviler bl.a. Napoleon, marskalk Vauban, marskalk Ferdinand Foch og marskalk av Frankrike Jean de Lattre de Tassigny. De franske kongene unntatt tre er gravlagt i Saint Dennis basilikaen like nord for Paris. Dit opp skal jeg neste år. Nede i krypten var de store sarkofagene. Volataire hadde fått en stor statue til minne. Lengst inn fikk jeg se en video av forrige århundredes innsettelser i krypten.
Etterpå vandret jeg ned rue Soufflot til Place Edmond-Rostand med Jardin du Luxembourg rett over plassen. På fortauet hos Cafe Richard ble det en kopp Darjeeling te med skinkeomelett til. En interessant lunsj på en genuin Parisisk fortauskafé. Gjesten på nabobordet var en eldre frue som nippet til sitt glass med hvitvin, hun hadde fritert sjøtunge til lunsj.
God og mett med stadig nye opplevelser rikere, krysset jeg rue des Médicis og gikk inn i Jardin Luxembourg. Min favorittpark i Paris, her finnes alltid en ledig benk under kastanjene. Ved inngangen her i øst står noen fine tempeltrær (Ginkgo biloba), de sto nå med så vakker, lysegul høstskrud. Jeg hvilte ved St. Geneviéve, statuen av Paris´skyttshelgen, med Palais du Luxembourg ruvende foran meg. Palasset huser det Franske Senatet. Regnyret var over, nå duftet det vidunderlig av nyplanta margeritter og nyslått plen. Litt uvant for en trønder i november!
Etterhvert spaserte jeg tilbake til boulevard Saint-Michel og gikk nedover Latinerkvartalet. I krysset med tverrgata rue des Ecoles, på østsida, ligger Musée National du Moyen Age. Selve byhuset, Hôtel Cluny, er fra 1400-tallet i renessanse, men også med eldre, gotiske elementer. Alexandre du Sommerand grunnla samlingene i 1833. Da han døde i 1842, kjøpte staten den store samlingen av middelalder/rennesanse objekter. Museet åpnet i 1843 med sønnen som den aller første kurator. Dette er egentlig to bygg som nå er like inntil hverandre. Nabohuset er Frigidariet med restene av Thermes de Cluny, et gallo-romersk bad fra tredje århundre. I 1971 ble anlagt et hageanlegg, inspirert av de berømte veggteppene La Dame à la Licorne inne i museet.
Ut fra de tørre fakta gikk jeg inn med store forventninger. Sikkerhetskontrollen holdt på å gå skeis idag også, men jeg tror de forsto mitt lille problem. Som de fleste museer er det lagt opp til å gå i en retning, jeg fulgte medturistene og startet med Notre-Dame rommet/ Kongens galleri. Dette er en unik samling hoder fra 1000 og 1100-tallet fra Notre-Dame. I naborommet var en like fantastisk samling glassmaleri fra omtrent samme periode, bl.a. flere fra Sainte-Chapelle. Jeg hadde med audio-guiden, men den var litt krøkkete i bruk. Neste rom var en interssant samling av romanske og tidlig gotiske kapitéler. Her var også de fire apostlene laget for Sainte-Chapelle fra tidlig 1200-tall. Jeg gikk opp trappa og kom endelig inn i det helligste, La Dame à la Licorne, Frue med enhjørning, de seks utrolige tapetene fra sent 1400-tall.
Disse tålte ikke dagslys, rommet var temperatur/luft kontrollert og i dunkel spesialbelysning. Jeg satt lenge og bare måpte over det storslagne. De ble vevd på 1400-tallet og kom til museet 1882 i dårlig forfatning etter århundrer i slottet Boussac. Det er fem vever i lik størrelse som forestiller sansene smak, hørsel, syn, lukt og følelse. Det sjette er bredere, i litt annerledes stil og med en innskripsjon: À Mon Seul Désir. Mange har prøvd å forklare dette som en “6. sans”, som en fri vilje, som forståelse. I suvenirbutikken kjøpte jeg en poster av denne største, får se hva jeg kommer fram til. De fem sansene og de tilhørende motiver, er beskrevet på denne måten:
Jeg vandret videre i andre etasje inn i en ny utrolig avdeling med bl.a treskjæring fra middelalderen. Flotte altertavler og fargelagte figurer, særlig fra Tyskland og Flandern. En stor Maria-skulptur, utskåret i tre, synes jeg var spesielt vakker!
Vi var nå i frigidariet, i etasjen over det gallo-romerske badet. Jeg kikket også inni der før jeg gikk opp trappa, der var nå utstillingen: “Out of Gold and fire, Art in Slovakia at the end of the Middle Ages”. En sterk opplevelse, især kirkekunstens overdådige bruk av edle metaller, gull og sølv.
Herlighetene fortsatte her i andre etasje, i naborommet sto “Gullrose fra Basel” fra 1330, i rent gull. Hele rommet var fylt av utrolig fine gullsmed- og emaljearbeider. Dermed var jeg inni til kapellet for en stille stund på gulvet. Det var knapt to timer igjen til stengetid, altfor tidlig synes jeg. De siste rommene var viet livet i middelalderen. Et helt rom om hvordan folk levde og arbeidet på denne tida, her brukte jeg resten tida mi, svært interessant og en stor samling gjenstander! Aller siste rom var viet krigføring i middelalderen, det gikk jeg bare raskt forbi.
Hageanlegget må jeg få sett en annen dag. Spesiellt terrassen med kjøkkenhage og avdeling for medisinske urter, det er fri adgang. Jeg klarte såvidt å få med den fine souvernibutikken med godt utvalg litteratur relevant for museet. Personalet gikk for dagen nå, jeg måtte bare bli med ut på gata. Det er vanskelig å forberede seg godt nok for slike museer, men jeg var glad for alle kirkebesøkene mine rundt om i Paris, det ga meg god innsikt i middelalderkunst og arkitektur.
Ute på gata var det mørkt, kvelden var ung og lysets by hadde startet lysfesten. Jeg gikk hjem til hotellet og tok en kattevask av museumsstøvet, før jeg bega meg utpå nattelivet. Retningen ble satt østover til Place de la Contrescarpe ved rue Monge. Først gikk jeg til St. Severin igjen og studerte rue St. Severin nr. 16. Smaleste huset i Paris fortalte turisboka. Litt spesiellt, en bygård som “alle andre” og samme høyde, men bare to vinduer i hver etasje, naboene hadde fem vinduer. Det blir alikevel stort i forhold til det minste numererte i Paris. I rue Chateau dÉau 39, ved place Republique er et hus som er 1,10 m bredt, 5 m høyt.
Deretter gikk jeg ned til quai de Montebello og fortsatte østover langs Seinen. Men det var utrivelig her nede ved elva med all trafikken, så jeg utforsket trange, pittoreske smug opp til rue Lagrange og krysset blvd Saint-Germain. Sannelig var det ei nydelig middelalder-kirke her i krysset, Eglise Saint-Nicolas-du-Chardonnet. En romersk-katolsk kirke fra 1200-tallet, den nåværende kirka i barokkstil er bygd 1656-1753. Det spesielle er at kirka siden 1977 er okkupert av St. Pius X-broderskapet (Fraternitas Sacerdotalis Sancti Pii X). Paris by har forsøkt å kaste ut okkupantene, men det har ennå ikke skjedd.
Jeg var nå i starten av rue Monge, den går ut her fra Place Maubert. Dette er et av de eldste markedsplassene i Paris, etablert i 1547, fremdeles er det frukt- og grønsakmarked her. Nok en markedsplass jeg burde sett! Et lite kvarters rask marsj så ville jeg vært på place Contrescarpe med folkelivet og alle restaurantene. Skulle kanskje gjort det, men følte meg ikke helt trygg i disse dunklere bydelene. Vandringen gikk istedet opp rue Bernardins til rue Ecole. Videre vestover mot Sorbonne og fant mange fine familierestaurantene bortover. Jeg valgte Il Pescatore, fullsatt med vennlige mennesker og studenter, ren og pen hjemmekoslig restaurant, italiensk. Escalope og husets rødvin med iskrem til er en alltid velsmakende klassiker.
Jeg ble nokså overrasket over avstandene da jeg kom ut fra restauranten igjen. Hôtel Cluny var bare et kvartal unna, hadde jeg ikke gått en hel time østover? Paris er så vakker i flomlys, så jeg gikk ned de trange smugene ved Cluny til St. Severin. I stedet for å ta snarveien gjennom feststemte rue Huchette, gikk jeg quai Saint-Michel hjemover. Det er så fint her ved bredden av Seinen med Notre Dame og Sainte-Chapelle i fantastisk flomlys på andre bredden. To levende og ruvende middelalderkirker, som jeg hadde sett så mange fornminner fra i musée Cluny tidligere på dagen!