Makan til snødekke! Vi kjørte uti Lensvika og parkerte ved Røde Kors hytta ved Øyangsvatnet. Godt preparerte spor, 4 minus, perfekt snø, det kunne ikke bli bedre.
Begynte å gå i 11-tida, men fra gammel vane hadde jeg tatt de smørefrie fjellskia med stålkant. Tabbe! Skia var alt for brede for sporene, jeg hadde null gli, skulle bli tungt idag. Været var litt ruskent først på dagen, men da vi kom opp til Svartvatnet fikk vi sola i fjeset og et nydelig solskinn på Vestre Varde bak oss. Varmt og vakkert!
Rett før Steinvatnet møtte vi løypa fra Ausetsetra. Den var ikke preparert nylig, men vi hørte en merkelig brumming nedi lia. Det var løypemaskina, den kom fresende opp til krysset vi sto i, slo ned løypeleggeren og dro i all hast nedigjen. Perfekte spor ned til Bergsdalen også!
Nå var det bare noen hundre meter igjen. Vi rente ned til bua og gikk inn for en bedre lunsj. Klokka var bare 2, men sola var gått ned, det kunne bli mørkt før vi kom tilbake til Øyangen.
Vi hadde gått nesten 7 km hit til bua, på to timer. Borga var nok noe utrent og falt ned i hvile på fjellduken. Men snart måtte vi på skia igjen. For hundens skyld, spente vi ho på den mest kompetente skiløper og satte alle kluter til nedover til Svartvatnet. Jeg fikk lide for mitt skivalg, det ble konstant staking hele veien.
Rett nedom Svartvatnet fikk jeg igjen trekkraften og alt ble mye bedre. Det ble skumring og klokka var 16 da vi kom til bilen igjen. Borga krøp med sukk oppi teppet sitt. Et klart signal om at dagens virksomhet må gjentas, gjerne ofte!
——-
Edit jan 2016; Dette var siste skituren min før jeg solgte skiutstyret den sommeren.
