En liten minus, kald og klar soloppgang på Evjen, jeg satt på Timesekspressen på vei til Nidaros og Olavskilden.
Sto av bussen ved Waisenhuset og vada uti den løse skaresnøen, sola var på vei opp over Gløshaugen! Foran Vestfrontplassen skygget Erkebispgården for sola, men noen stråler fant da veien på glassfronten på Besøkssentret. Pene damer hastet over glattisen på vei til jobb eller shopping nedi byen, mens jeg måpte himmelfallen over alle figurene på Vestfronten, Bob Dylan øverst, Aukrust midt i. Disse var tema senere i dag, når guiden min kom.
Jeg holdt meg på solsida, skjønt den kom aldri skikkelig over spirene på NTH. Det varslete regnværet var i annmarsj, grå skyer sto i kø borti Storheia og Gråkallen. Det var de romanske elementer jeg så etter, i motsetning til spissbuene, strebebuene og høygotikken i langskipet. Tverrskipet med spiret oppå var vanskelig å få bilde av, snøen var meterdyp, det var lite suksess å fotografere fra avstand ved gravene.
Ved Oktogonen og langkorets ytre vegger er fine runde romanske buer fra 1100-tallet. I motsetning til de europeiske katedraler i lys kalkstein, er Nidarosdomen i mørk kleberstein. Som en fin kontrast er brukt Trøndersk marmor i søylene, det meste kommer fra øya Almenningen i Roan. Skrudhuset, eller helst Kapittelhuset, er rent romansk i stilen, senere skulle jeg se mer moderne stiltyper innvending.
Guiden var nå kommet og sto ved nordportalen. Vi gikk inn og startet i Johanneskapellet. Der står innhugget at Øystein Erlendsson innviet Tverrskipet i 1161, til Døperen Johannes, den hellige Vincens av Saragossa og den hellige pave Sylvester. Langkoret er bygd først fra 1140-1180, neste periode fra 1200. Guiden fortalte med stor glød om Snorre og Erling Skakke. Det var ei grav like utom den første kirka på sørsida, det første koret. Men i senere påbygging av en ekstra arkade er nå grava inni kirka. Et kors i gulvet to meter sør for døpefonten markerer stedet.
Oktogonen neste, den jeg hadde sett spesielt fram til. Dette er en åttekantet avslutning av kirka i øst, og er nokså spesielt for Nidarosdomen. I England er østre del ofte et Ladys Chapel, noe jeg har sett så praktfullt i Henrik VIII sitt kapell i Westminster Abbey. I Canterbury katedralen, et av hovedforbildene for katedralen vår, avsluttes kirka i øst med en noe tilsvarende oktogonen.
Vi kom ikke lenger øst, alt inni oktogonen var under en større restaurering. Synd. Istedet fikk jeg en nærmere innføring i orglene, først litt om Wagnerorglet fra 1741. Det har 30 stemmer, 2 manualer og pedal, og står på et 4 bjelker i det nordlige tverrskipet. Steinmeyerorglet under rosevinduet, hadde 127 stemmer, 4 manualer og pedal da det sto ferdig til 900-års markeringen for slaget på Stiklestad. Nå er det en noe redusert utgave, det er et gammelt industrimuseum som er her, med piper over “hele” kirka.
Jeg fikk bli med inni orglet og fikk se både førkrigsmaskineri og de største pipene. Imponerende, også at dette idet hele tatt virker. Så fikk jeg en høyst eksklusiv tur ned i Trondheims katakomber, først nedi Gravsteinskrypten og Hertug Skules grav fra 1240. Krypten er åpent for alle, men guiden hadde nøkler til alt og vi gikk inntil det aller helligste. Et nytt glødende foredrag fra den eminente guiden fulgte ved Thomas Angells lærkledte og messingdekorerte kiste, jeg fikk også høre om den årlige blomsternedleggelsen på hans dødsdag. Den Angellske familiekrypten er rett under Johannskapellet, der vi startet idag.
Vi fortsatte videre inn i katakombene, så langt inn som det gikk, og her var ikke lenger lys i taket, kun medbrakt! Taket ble stadig og plagsomt lavere, tilsist måtte jeg som gjest ned på alle fire og krype. Jeg krøp kanskje 5 meter videre med takhøyde langt under en meter og bredde enda mindre og hele Nidarosdomen over meg, så møtte jeg veggen. Under meg var minnestenen nedlagt i 1899. Med presis lokalisering innskrevet, dette er Erling Skakkes grav under Langkoret!
Det var egentlig godt å komme oppi Skipet og få skikkelig takhøyde igjen, faktisk 21 meter opp til hvelvet. Dette er høygotikk og i buegangene så vi på de fine englerelieffene. Det er de vi finner igjen i England, feks i Lincolnkatedralen. Triforiene, populært sagt andre etasje, er rom for flere orgelverk, det jeg så fram var de tre kapellene. Olavskapellet i søndre tverrskip skal jeg se til sommers, i sommersol og tom kirke, med en vandring høgst oppi spiret.
Guiden tok meg nå raskt tilbake til nordre tverrskip og inn i Mikalskapellet, stengt for vanlig besøk. Erkengelen Mikael anropes som vern mot djevelen. Det er rett over inngangen og tomt inni, det er ikke i liturgisk bruk. Her fikk jeg en entusiatisk innføring i Cicignons byplan fra 1681. De røde lukene over inngangsporten ble slått opp på vidt gap for meg, sannelig der var Munkholmen! Det var essensen i byplanen, aksen derfra og hit til Nidarosdomen, den ble til “avenyen” Munkegata.
Vi klemte oss videre i trange ganger mot triforiet via en snartur rundt Wagnerorgelet. Guiden fortalte med svette om sin gjerning som belgtråkker! Mariakapellet neste, det gledet jeg meg stort til. De moderne glassmaleriene av O. Kristiansen gir litt av en stemning i det lille kirkerommet, som er brukt i vielser. Noen mystiske smårom ved siden av alteret har det vært spekulert mye over gjennom årene. Over inngangen henger Høylandsteppet. Sitat: “Teppet er tidsfestet til siste del av 1100-åra, eller først på 1200-tallet. Teppet er et interessant eksempel på middelalderens kunsthåndverk, og er et av de eldste i sitt slag i Norden. Teppet er vevd og brodert for kirken på Romstad. Det er oppbevart på Vitenskapsselskapets Museum i Trondheim med en kopi av teppet i Maria-kapellet i Nidarosdomen.”
Deretter gikk vi ut i den sure trønderværet. Sola hadde forsvunnet tidlig, nå var det regnyr i lufta. Guiden tok meg inni varmen i Kapittelhuset med de runde romanske buene utvendig. Men det var jo høye spissbuer i hvelvene innvendig, gotisk stil. Ved alteret ble jeg vist de to kandelabrene fra Vår Frue kirke, et bytte mot altertavla. Av stor interesse var den store trekista fra 1340 ved inngangen. Den ble brukt til å oppbevare prestekjoler og var utstyrt med en gedign hengelås med smekklås!
Tilslutt dvelte vi noen minutter ved Vestfronten før vi gikk hvert til vårt. Jeg må nok til England for å se på Lincoln- og Lichfieldkatedralene (se bildet under), forbilder for Nidarosdomen.
