Pons Aemilius, en forfallen bro, bygd i 174 f.Kr i sju bruspenn av Marcus Aemilius Lepidus, restaurert 1575 med fine drakerelieffer, men tatt av flommen julekvelden 1598. I dag står bare et spenn igjen, og navnet er bare Ponte Rotto. Jeg satt som vanlig i lotus på den moderne nabobroa og lot meg begeistre over det storslagne i Roma, også i forfalne broer.
Som vanlig sommer, sol og grønne plener, idag steksol og 15 varmegrader! Bruene forbinder Trastevere og Forum Boarium, dit skulle jeg og studere romerske templer! I dag hadde jeg tatt bussen til Petroselli og gått utpå Palatinobroa for å titte på den forfalne broa. Jeg gikk så tilbake mot bussholdeplassen og studerte i detalj de to flotte romerske templene ved det tidligere kvegmarkedet, Forum Boarium. Hercules Victors tempel er et sirkulært peristylbygg fra andre århundre f.kr. Lucius Mummuis beseiret det Akhaiske Forbund (dagens Peleponnes) i 146 f.Kr. Da ble Korint lagt i grus, alle innbyggere solgt som slaver og alle kunstobjekter (malerier, statuer etc) sendt til Roma. Dette betydde slutten på hellenismen og den antikke perioden i Hellas, og starten på den romerske provinsen Achaea. Lucius Mummuis fikk tilnavnet Achaicus etter erobringen, det er trolig han som har reist dette templet. Det består av 20 elleve meter høye korintiske marmorsøyler. Templet er 14,8 m i diameter og har en sirkulær cella. Arkitravet og taket er tapt, tegelstenstaket er fra middelalderen. Herkulestemplet er det eldste gjenværende marmortemplet i Roma, bevart fordi det ble konvertert til kirke i 1132. I 1935 ble det fredet og restauret tilbake til den opprinnelige utseende.
Nabotemplet, Portunustemplet, er fra 75 f. Kr, var idag dekket av bygningsplast og stillaser, folk jobbet ivrig inni kollonadene. Templet er bygd ca 100 f. Kr til Portunus, guden for buskap, nøkler og dører. Også her er inspirasjonen gresk, i Portunustemplet er brukt joniske søyleordenen. Templet er rektangulært med 12 pseudoperipterale joniske søyler og det har tetrastyl portikus (4 søyler bred, 2 dyp). Dette står oppå et podium, Også dette templet er godt bevart, det ble konvertert til kirke i 872. Portunustemplet er blitt en viktig inspirasjonskilde for senere bygninger.
Heldigvis tuslet det et par turister omkring, da er det lettere å fotografere romersle templer. Men de var nok mer interessert i den moderne fontenen ved Herkulestemplet. Tritonfonten (Fontana dei Tritoni) av Bizzacheri, han var nok ganske påvirket av Berninis Tritonsfontene da han bygde den i 1715. Jeg skal opp til Barberini en senere dag for å beundre originalen fra 1643.
Etter Forum Boarium krysset jeg gata sammen med turistene og gikk inn i Santa Maria in Cosmedin for å studere gamle kumlokk i kirkas portikus. I Roma er det fri entre i alle kirker, men der sto sannelig to gubber og krevde 50 cent for fotografering av La Bocca della Verità! Etter å ha knipset meg ferdig baki køen, fikk de sine penger og jeg fikk noen lekre turistbilder med hender nedi “sannhetens munn”. De to ba om kameraet mitt for å ta bilde av meg, nei takk, det fikk være måte på!
Bocca della Verità er i Pavonazotta marmor, fra Docimium i Frigia (Tyrkia), den er 175 cm i diameter, 19 cm tykk, og veier 1,2 tonn. Den er fra 200 f. Kr. har 5 hull (munn, nesebor og øyne). Alle elsker løgndetektor teorien, hvis du taler usant med handa i Boccaen, biter den til! Gregory Peck og Audrey Hepburn festet teorien til Hollywood filmen i komedien Roman Holiday fra 1953. Om Bocca della Verità egentlig var et kumlokk eller del av en fontene er usikkert. Mange i Roma liker teorien om at den forestiller den gamle guden til elva Tiber.
Etter alt dette turistmaset ved Klara Klok, var det fint med stillheten i Santa Maria in Cosmedin. Den ble bygd i det 6. århundre inni restene av en portikus fra 100-tallet. Portikusen kan ha tilhørt det store Herkulesalteret reist av kong Evander i 495 f. Kr. Herkulestemplet brant ned i bybrannen i år 64, men ble gjenreist og sto helt til det 4. århundre. Noen få rester kan sees nedi krypten i kirka. I 1893-99 ble barokkfasaden fjernet og kirka restaurert tilbake til den opprinnelig middelalderkirka fra 1120, en basilika med midtskip flankert av sideskip skilt med arkader. Som i så mange kirker i Roma, de 18 søylene i arkadene har nydelige korintiske kapiteler. Kirka ble kalt Schola Graeca i det 7. århundre. Greske munker som rømmet fra ikonoklastiske forfølgelser, utsmykket kirka rundt 782. Navnet ble nå Santa Maria Cosmedin, fra det greske kosmedin, den utsmykkede.
Storbyen glefset med bulder og brak da jeg salig skred ut kirkedørene. Det foregikk høylytte asfaltarbeider, jeg hastet over gaten og gikk raskt opp til Circus Maximus-høyden. På bakketoppen satt Giuseppe Mazzini og skuet utover sirkuset fra sin høye, hvite marmorsokkel. Den revolusjonære som dannet La Giovine Italia, for samling av Italia og dannelse av italiensk republikk. G. Garribaldi var også med denne bevegelsen, som førte til Risorgimento i 1860, hans store minne hadde jeg sett under presenning første dagen min. Som kjent ble det Viktor Emmanuel II som samlet Italia ved å utrope seg til konge i 1861.
På kanten av sirkuset, rett ut for den store italienske helten, var en P-plass med grønne enger for å ta en oversikt over Romerrikets største underholdningsarena. Hovedvirksomheten var hesteveddeløp, men her drepte også gladiatorer og ville dyr hverandre i stort antall og især kristne martyrer.
Leangen Travbane hjemme er 1000 meter lang, oppløpet er på 270 meter. Svingradiusen er 65 meter. Circus Maximus er 621 m lang og 118 m bred, men hadde plass til 250.000 tilskuere på 30 meter høye sittetribuner. I midten av banen var en 344 meter lang skillevegg, en spina. Den var rikt rikt utsmykket med ulike guder og hadde store roterbare, eggformete plakater (egg og delfiner, sju av hver) for å holde styr på de sju rundene av hvert løp. Keiser Augustus tok med hjem fra Egypt en 24 meter høy obelisk av Ramses II og reiste midt i skilleveggen!
Veddeløpene foregikk med quadrigaer; en vogn, 4 hester, en romer. I hvert løp var 12 slike ekvipasjer, og de gikk 7 runder, 6,5 km. Dette var en ekstremt farlig sport i svært høy hastighet med hyppige og spektakulære krasj. Den ene enden av sporet var utvidet, det var startposisjonen slik at alle vognene gikk samme avstand til første sving. En vanlig foreteelse var bestikkelser av dommeren for å fikse starten av løpet!
Allerede under estrusker-kongene var det underholdning her, da var det en mindre trearena. Lekene og festivalene var inspirert av tilsvarende greske. Det var Julius Cæsar ved 50 f.Kr. som bygde det enorme stadionanlegget med plass til en kvart million tilskuere. Det siste hesteløpet ble holdt i 549 av Totila (Baduila), den østgotiske kongen som plyndret Roma i 545. Circus Maximus forfalt gjennom århundrene, især grunnet utstrakt plyndring av bygningsmassen. Obelisken på spinaen havnet etterhvert på Piazza Popolo. Det er noen store ruinrester i sørenden, men de var inngjerdet og under utgraving, jeg fikk ikke sett noe av det. Idag er Circus en grønn park til glede for byens befolkning, bla. terrengsyklister som svetter seg opp de bratte bakkene i “tribunene”!
Noen parkbenker var det ikke, så jeg krysset sirkuset og gikk inn på Palatinhøyden istedet. Våren er i anmarsj, allerede er noen små Veronica i fin blomst, og lerkespore var godt igang. Jeg satte meg ved en furu i de vårgrønne engene og spiste nistematen min. Utsikten var historisk, hele Colosseum ruvet nedunder meg og til venstre skuet jeg Forum Romanum. På høyre hånd hadde jeg restene av Aqua Claudia, påbegynt i år 38 av keiser Caligula, den var nesten 7 mil lang. Jeg var nå oppå Palatinhøyden, her er funnet rester av bosetninger fra 1000 f.Kr. Mange betydningsfulle romere i Republikktida bodde her, flere keisere hadde sine palass her. De viktigste palassruinene vi ser idag er av Augustus (63 – år 14), den første keiseren. Det er også rester av keiser Tiberius (42-37) og keiser Domitian (51-96) sine residenser. Det ble også holdt seremonier i Lupercal-grotten borte ved Domus Livia.
Det første som møtte meg på høyden, var den store Stadium til Dometian. Litt for liten for hesteløp, den ble trolig brukt på samme måten som et gresk friidrettsstadium. Keiseren bygde også en større stadium, Circus Agonalis, den ble brukt til løpsøvelser, den er dagens Piazza Navona. Jeg ruslet videre og gikk inn i Palatinmuseet. Her er svært interessante utstillinger av potteskår og redskap fra bronsealderen, før Roma ble grunnlagt. I museet er også utstilt mange skulpturer fra keisertida.
Domus Augustana, Augustus hus er det store oppå Palatinhøyden. Det er fra Circus Maximus en virkelig ser hvor enormt dette var. Her fra høyden er det sperringer slik at jeg bare så litt av det svære 2-etasjers palasset. Ved siden av dette er Domus Flavia, som ble brukt til offentlige funksjoner. Etter dette var jeg endelig ved Domus Livia, huset til kona. Livia regnes som Augustus’ trofaste rådgiver og den mektigste kvinnen i det tidlige romerske keiserriket. I noen tilfeller ble hun de facto regent. Dette huset er det best bevarte, jeg frydet meg stort over de fine freskofigurene inni de ulike rommene.
Nå gikk jeg til Romas vugge ved Lupercal-grotten som trolig er funnet ved Domus Livia. I den ble Romulus og Remus diet av Lupa, ulvemoren, til de ble funnet av en gjeter, Faustulus. Gjeteren og kona Acca Larentia oppfostret guttene. Som voksne viste de seg som naturligere ledere og samlet mange tilhengere. Etterhvert avslørte de sitt opphav fra Numitor, den rette konge av Alba Longa. Romulus og Remus ledet et opprør mot Amulius og henrettet ham. Deretter gjenninsatte guttene bestefaren, Numitor, som konge.
Amulius, var bror til Numitor, kongen. De er Procas to sønner. Amulius var onkel til Rea Silvia, hun er altså datter av Numitor og mor til Romulus og Remus. Amulius styrtet Numitor og overtok tronen. Han tvang Rea Silvia, Numitors datter, til å bli vestalinne, en prestinne for Vesta. Disse prestinnene fikk aldri barn. Men guden Mars voldtok Rea Silva og hun fødte Romulus og Remus.
Med bestefar som konge igjen, bestemte Romulus og Remus seg for å bygge en ny by her ved Tiberen. Remus ville ha byen borte hos seg på Aventin høyden, men Romulus ville ha den her på Palatin. For å bli enige konsulterte de augurene, prestene som tolket gudenes vilje ved hjelp ulike omen (fuglens flukt, lyn og torden). De ble ikke enige, Romulus drepte sin bror og grunnla byen under sitt eget navn på Palatinhøyden 21. april 753 f. Kr. En livlig legende, mye omdiskutert, men datoen er blitt stående.
I republikktida ble det holdt seremonier inni grotta, denne praksis ble stoppet av Pave Gelasus I. Irene Lacopi gjorde i 2007 et fantastisk funn under Domus Livia, en 15 meter dyp hule. Den var utsmykket med bl.a. fargerike mosaikker og i taket var avbildet en hvit ørn, symbolet for det Romerske keiserrike. Dette kunne være legendens Lupercal-grotte! Jeg fikk ikke sett mye av de moderne utgravingene. Men under et blikktak ved Livia hus kunne jeg se utgravingene fra 1940-årene. Da ble funnet stolpehull fra tre jernalderhytter, dette kunne være den første bosetning i Roma. Kanskje er det rett og slett hytta til Romulus, Fundi di Capanne de Eta Romule kunne jeg lese på skiltet.
Etter vandringen i romerrikets maktsentrum og palasser, tok jeg en sving inn i Farnese-parken. Her var appelsintrærne fulle av frukter. Parken ble anlagt på 1500-tallet oppå ruinene av keiserpalassene. Hele parken ble gravd opp i forbindelse med utgravningene, en liten bit mot Capitolhøyden er nyanlagt. Også idag gikk tida så altfor fort, men jeg måtte ned på Forum Romanum for å se på Vesta Templet. Jeg tok snarveien trappa ned via Neros Cryptoporticus, den gale keisers underjordiske tuneller fra Domus Aurea til Palatin!
Jeg gikk raskt ned via Titusbuen og satte meg på en benk foran Vestatemplet. Da ble det blåst i fløyta, vakta ville ha ut alle besøkende! Aedes Vestae, Vestatemplet, er sirkelrundt bygd i gresk arkitektur med korintiske søyler og en sentral cella med åpning i taket for røyken. Det er bygd i marmor, det var tjue søyler oppå et podium 15 meter i diameter. Inngangen til Vestatemplene var alltid vendt mot øst for å markere forbindelsen mellom den evige flammen og sola. Det er kong Numa Pompilus (753-673), den andre kongen, han som etterfulgte Romulus, som bygde templet. Det er altså en av de første bygningene her på Forum Romanum.
I Vestatemplet er det ingen gudestatue i cellaen, her brant en evig og hellig flamme for guden Vesta, beskytteren av ildstedet, hjemmet og familien. De fire Vestajomfruene, Vestales, voktet flammen. Disse jomfruene ble valgt fra aristokratiet og sverget på 30 år i sølibat mens de hadde denne tjenesten. I 394 var det slutt, da ble den evige flamme slukket av keiser Theodosius I. I middalderen ble templet plyndret, restene vi ser er fra en restaurering på 1930-tallet.
Da ble jeg fulgt ut og satte meg ved kirketrappa til San Lorenzo in Miranda. Den som står inni Templet til Antonius og Faustina. Etter en flatklemt baguette og eplesaft, var sola godt og vel nede. Jeg krysset gata for å se på restene av det enorme Trajans marked, regnet som et av underverkene i den klassiske verden. Det var det siste av keiser foraene, innviet i år 113 av keiser Trajan (Marcus Ulpius Nerva Traianus). Her fikk man kjøpt alt, her ble omsatt silke og krydder fra Østen og lokal fersk fisk, frukt og blomster.
For å få plass til markedet, ble årsryggen mellom Capitolhøyden og Quirinale gravd vekk. Ved inngangen står den 40 meter høye Trajansøylen, den ble flankert av to bibliotek, et for greske, et for latinske dokumenter. Det neste bygget, for administrasjon og keiserens kontor, var den enorme Basilica Ulpia. Den hadde en grunnflate på 175 x 50 meter, hadde et enormt midtskip og 4 sideskip, på kortsidene var store exedraer. Flere av de 10 meter høye granittsøylene som bar første etasje er gjenreist, oppå dette sto enda en etasje pluss et høyt tak. Dette var den største bygningen i Roma på den tiden.
Den er ganske lik den enorme søylehallen i Karnak-templet, bygd av farao Horemheb på slutten av 1300-tallet f.Kr. Basilica Ulpia er modellen for den litt mindre Konstantinbasilikaen oppe på Forum Romanum (bygd år 312). Etter Basilicaen gikk folket ned 5 trappetrinn til den store paradeplassen som var hellelagt i hvit marmor. Midt i den 200 x 120 meter store piazzan sto den svære rytterstatuen av keiser Trajan. Fra og med det 9. århundre ble marmorhellene systematisk fjernet og brukt andre steder i Roma, etterhvert dekket byens hus Trajans marked. Rundt 1930 ble markedet delvis utgravd, ved å rive en del middelalderhus. Men mye ligger ennå begravd under det moderne Roma. Fra de svære ruinene av markedsbyggene, vandret jeg forbi søylene av Basilica Ulpia til Trajansøylen som sto ferdig i år 113.
Trajansøylen hyller Trajans felttog i Dacia (Romania) mellom 101 og 108. Det helt spesielle er bildene som er inngravert i spiral oppover marmorsøylen, denne friesen er 190 meter lang og viser 5200 figurer. Her kan vi se i detalj hele felttoget fra forberedelsen i Roma fram til fordrivelsen av Dacerne fra sine hjem, et utrolig verdifult tidsbilde! Hele friesen er kopiert og står utstilt i Muso della Cività Romana, like sør for Roma. Trajans urne ligger i den hule sokkelen, men hans aske er forsvunnet. Søylen er sammensatt av 20 Carrara marmor biter, hver på 32 tonn. Inni søylen er en vindeltrapp på 185 trinn som leder opp til en utsiktsplattform. At denne hedenske søylen er bevart skyldes et av bildene. Pave Gregor (590-604) fikk her se Trajan som hjelper en mor som har mistet sønnen sin. På toppen sto lenge en statue av Trajan, men i 1587 ble han skiftet ut med St. Peter! Da jeg sto oppå Janiculum for to dager siden, så jeg at denne toppstatuen raget over Roma by! Jeg har sett en slik søyle før, i Paris på Place Vendôme står en kopi som Napoleon fikk laget til minne om slaget ved Austerlitz i 1805.
I kveld ble det italiensk mat, en fantastisk Capriciosa med rødvin! Jeg går jo stadig og leter etter hjemmekoselige italienske restauranter, den jeg fant ikveld ved Ponte Sant Angelo. Lo Stregone, her ble jeg tatt vel imot av husets mor, sønnen stekte pizzaen og far sjøl overvåket seansen over kveldsavisa. Etter at gjesten var godt servert, satt vi alle og kikket på et italiensk tv-show. Til dessert kom mor med en fantastisk kake som jeg skulle få smake på, men jeg bar om sikkerstikket Tira Misu istedet. Mor hadde taket på den også! Mett og lykkelig etter en ny dag i Romas vugge, tuslet jeg til hotellet mitt like ved og tok tidlig kveld. For i morgen blir det vandring til Petersporten og den første paven.