P1020941NYORDNA

I dag skulle jeg se på byens største helligheter i klassisk tid oppå Akropolis. Ettersom gårsdagen ble så kort, gikk jeg først til Hefasteion-templet i Agora, det gamle Athens hovedtorg. Det ble bygd i 449 f.Kr til ære for smedguden Hefaistos.Som jeg har sett i Roma, ble også dette templet tatt vare på gjennom tidene. Det ble bygd en kirke inni Hefasteion-templet, først på 1900-tallet ble den revet og templet fikk en grundig restaurering. Jeg så tydelig merker fra kirka i steinen på templet, men alt var inngjerdet og låst, ingen mulighet for å komme inn og se nærmere.

Turen gikk videre forbid Monastiraki plassen opp den brede, fine gangveien Theorias til Propyleerne. Like før var billettsjekken, jeg hadde kjøpt et kort i går som gjaldt i 4 døgn på alle arkeologiske utgravningsteder i Athen.

Brandenburger Tor i Berlin gir et greit inntrykk av hvordan Propylaea kunne blitt,  portalen ble bygd straks etter Parthenon var ferdig i 433 f.Kr. Den ble aldri ferdig, arbeidet ble avbrutt av den peleponesiske krigen. Bygningsarbeidet måtte ha vært svært vanskelig her ytterst på kanten, jeg strevde opp trappene i lag med alle turistene. Maleriet under viser hvordan Akropolis kan ha sett ut. I forgrunnen Areopagus med templet, den store kolossstatuen i bronse bak Propyleene er Athene, den kunne sees vidt og bredt!

Ved siden av Propyleene, også helt utpå den styggbratte åskanten, det restaurerte seierstemplet,  Athene Nike templet som ble bygd litt senere, 427-424 f.Kr. Det er det første joniske bygverket som ble oppført på Akropolis.

Etter å vandret gjennom takløse Propylaea via fundamentet til kolosstatuen av Athene, fikk jeg turens høydepunkt, Parthenon i all sin prakt rett fram. Helt utrolig! Aller først gikk jeg til venstre for å studere Erektheion, bygd mellom 421 og 407 f.Kr i marmor fra Pentelikon (et fjellet noen mil nord for Athen). Den verdensberømte Karyatide-terrassen, eller Jomfruenes terrasse, hadde samlet en stor tilskuerskare idag også.

Det er 6 forskjellige karyatider, de fungerer som støttesøyler for terassetaket. Erektheion var tilegnet Athene og Erektheos. Templet har blitt assosiert med athenernes eldste og helligste relikvier: Poseidons trefork (trident), saltvannskilden (der han kjørte forken nedi berget) og oliventreet som vokste opp etter at Athene slo sitt sverd i bakken.

Erektheion, Jomfruterassen, sett fra øst

Alle figurene er kopier. Originalene er bevart i Akropolis-museet,  den best bevarte karyatiden befinner seg i London. Det er enkelt å se hvem, det er hun med pent bevart ansikt, nr 2 fra venstre på bildet over.  Hun ble røvet av Lord Elgin først på 1800-tallet til pynt på hans slott i Skottland. Først i 1818 kom hun i sikkerhet i British museum, hvor hun har vært siden.

Lord Elgin prøvde å ta med seg enda en karyatide.  Men den brakk i flere biter og ble satt igjen, kopien her i Erektheion er en “tenkt” utgave.  Det gir litt forvirrende inntrykk i Jomfruterrassen, med 4 værslitte karyatider og 2 som ser nesten nye ut. Hellas gir aldri opp å få tilbake Jomfruen i London. På bildet under har jeg fotografert Jomfruene fra vestsida, her er Karyatiden i London den tredje (fra venstre), hun som er en ruin, er skjult. På bildet over ser du den ruinerte helt til høyre.

Erektheion, Jomfruenes terrasse, sett fra vest

Etter en snartur på den andre sida av Erektheion med de ioniskesøylerekkene, var jeg endelig på toppen av Akropolis med det majestetiske Parthenon!

Det er bygd for Athene, påbegynt i 447 f.Kr. og fullført i 438 f.Kr. Parthenon er den viktigste gjenværende bygning fra det klassiske Hellas, og betydde kulmineringen av den enkleste, doriske orden. Grunnflaten, stylobatet, er 69,5 x 30,9 meter, inni er en cella på 29,8 x 19,2 meter med en høyde på 10,4 meter. Det er 46 ytre søyler og 23 innvendig. Opprinnelig var tempelet og særlig all utsmykning malt i gilde farger. Friesene i Parthenon, de som prydet ytterveggene på cellaen er den mest berømte av utsmykningnene,  også pedimentene (gavlene oppunder taket i øst og vest) er også bare fantastiske. Svært lite er igjen her oppe, alt er kopier av originalene som står i Akropolis museet.

Inni cellaen sto den største helligdommen, en 11,5 meter høy kryselefantin statue av Athena Parthenos. Navnet er rett og slett Athene Jomfruen, og ble laget av den berømte Fidas rundt 446 f. Kr.  og fullført 438 inni Parthenon. Det var en statue i elfenben, slik at all bar hud var kvit, mens resten av kroppen var i gull. Gullutsmykningen (44 talenter/ ca 1100 kg) ble ranet av Lachares, men statuen sto til år 400, før den gikk tapt i en brann. Geografen Pausanias, som levde samtidig med Hadrian beskriver statuen slik:

«…Statuen i seg selv er gjort elfenben, sølv og gull. På midten av hjelmen hennes er det gitt en likhet med sfinks… og på begge sider av hjelmen er relieffer av griffer… Statuen av Athene er oppreist, med en tunika som nær ned til føttene, og på hennes bryster er hodet Medusa gjort i elfenben. Hun holder en statuett av Seier på omtrent fire alen høy, og i den andre hånden et spyd; ved hennes føtter ligger et skjold og nær spydet er en slange. Denne slangen vil være Erichthonius. På sokkelen er Pandoras fødsel gjort i relieff»

Det står en ganske tro kopi i det Nasjonale Arkeologiske museet, Varvakeion Athena, dit skal jeg om mandagen!

Utsikten fra Akropolis nordover med Lykavittos høyden

 

Parthenon sto ganske helt og fint fram til 1687, Ottomanerne hadde brukt det som kruttlager, men en fulltreffer fra en Ventiansk kanon ble mesteparten av templet rasert. Lord Elgin først på 1800-tallet forsynte seg grovt av den resterende utsmykning, heldigvis ble gjenstandene (Elgin marbles) overlatt British Museum litt senere.
Nede på Akropolis museet har de rekonstruert det meste av utsmykningen ved hjelp av utstrakt bruk av gipsmodeller fra British Museum sine samlinger. Det er godt kjent hvordan dette så ut før eksplosjonen, i 1674 tegnet franskmannen Jaques Carry Parthenons frieser etc i stor detalj, se denne linken

Etter en lengre studie av den fantastisk utsikten fra Akropolis, tuslet jeg ut Propyleene, men tok utgangen ned på sørsida. Jeg tittet først på Herod Atticus, et stort friluftsteater bygd i AD 161 av senator Herodes. Tribuner og scene ble restaurert på 1950-tallet. Like ved er Dionysus-teatret, det viktigste teatret i det antikke Hellas. Byggingen startet på 500-tallet f.Kr. Sør-inngangen til Akropolis var nå rett under Dionysus-teatret, men det sto noen benker i skyggen, en stille og fredelig plass i turistvirvar. Der ble det da endelig en bedre lunsj med utsikt opp til de gamle teatrene og sørskråningen av Akropolis.

En par minutters vandring østover langs den nye brede gangveien, så gikk jeg inn i det nye Akropolis museet. Jeg hadde gledet meg lenge til dette, men ble litt skuffet. Før det første fotoforbud, merkelig, det er første gang jeg har opplevd i Europeiske museer. For det andre så var dette en enorm samling av objekter fra Akropolis og alt var spredt omkring i museet. Jeg håpet jo på en pedagogisk museumssamling, slik at man kunne lære og skjønne litt av historien, men det ble bare surring omkring uten sammenheng. I “verandaen” over inngangstrappa var de originale karyatidene samlet, de har vært på museum siden 1979.  4 hele, en fragmentert, en plass var ledig. Det er mengdevis av bilder på internett nå, muligens er forbudet opphevet. På bildet under ser vi godt hvilken Lord Elgin stjal med seg, og hvilken han etterlot i ruin! Hele karyatide-utstillingen skriker etter Jomfruen i London, det er jo lov å drømme…

Erektheion, Jomfruene, i det nye Akropolis museet

I andre etasje dominerte Parthenon, hele etasjen var vendt den veien, templet oppå Akropolis kunne sees gjennom enorme panoramavinduer. Templet var her i full størrelse, dog uten søylene og stylobatet, de var antydet i utstillingensrammen. Utstillingen viste nemlig friesene og pedimentene – helt fantastisk! Her er nemlig alt samlet, både de få orignale fra Hellas og kopier fra hele verden, især British Museum (Elgin Marbles).  Biter som gikk tapt under eksplosjonen i 1687 er framstilt med hjelp av tegningene til Jaques Carry. Hele utstillingen gir et vakkert og ganske komplett inntrykk over hvordan det gigantiske Pantheon framsto!

Flere modeller av Parthenon sto her også, ved side av store modeller av de fantastiske pedimentene. Lykken sto meg bi til gangs, plutselig kom en guide med kunsturister. Dermed fikk jeg forklart på godt engelsk de minste detaljer i pedimentene, det var artig!

Lykkelig og svært fornøyd med turens absolutte høydepunkt vandret jeg gangveien Dionysou Areopagitou videre østover og stakk innom yoghurtbutikken. De solgte 3 ulike størrelser av yoghurt med en hele mengde ulike smaker oppi. Jeg bestilte en medium (ca 4 dl) og fikk servert med en god dæsj fikensyltetøy oppi. Nydelig og ytterst forfriskende i steksola!

Templet av den Olympiske Zeus straks over gata, ble en ny skuffelse. Nå midt på dagen kl 16, var det stengt og alle var gått hjem. Ja, ja mine info tilsa lukking kl 19 ikveld, men da var det bare å tusle nordover til Zappeion og hvile i skyggene der igjen.  Jeg hadde avsatt 3-4 timer for Zeus-templet, jeg måtte finne en god vikar.

Rett nord for Zappeion er den svære Nasjonalparken rundt Parlamentet og inni der er mye fint, en liten botanisk hage, tempeltrær og noen dyr (zoo). Jeg pakket ned alt av tempellektyre og henga meg til Nasjonalparken, det ble en svært hyggelig lørdagkveld inni der. Ingen spesielle turister å se heller, kun mye folk fra byen ute på kveldstur med ungene som storkoste seg med geiter, ender og noen svaner. Tempeltreet var inni der det også, samt en svær palmeallé, trærne er plantet rundt 1840 så de har vokst seg store.

Etterpå, rolig vandring gjennom det koselige Plaka i god lørdagskveldsstemning til favorittrestauranten min . Kleftiko ikveld. Det var en sær opplevelse som smakte bare himmelsk! Dette er altså langstekt lam i deilig hvitløksmarinade. Lammebitene er pakket inn i matpapir.

Vanligvise er man “minst” fire på en slik rett, ettersom jeg var alene, kom kokken med en pakke oppi langpanna.  Pakken ble åpnet og servert ved bordet, mens jeg satt og frydet meg i forventing. Turens høydepunkt på Akropolis, ble her fullendt med turens gastronomiske høydepunkt!

På bloggen godgreskmat fant jeg en oppskrift på det jeg fikk servert:

  • 1 kg grytekjøtt av lam
  • 4 – 5 tomater, skåret i grove biter
  • 3 – 4 løk, skåret i grove biter
  • 2 – 3 gulrøtter, skåret i biter
  • 6 fedd hvitløk, grovhakket
  • 6 faste poteter, i store biter
  • 250 gram kefalotyri eller annen hard, gul ost, eks pecorino, i kuber
  • oregano
  • salt, pepper
  • 6 ts smør eller olivenolje
  • 6 ss rød- eller hvitvin

Denne oppskriften er til seks personer. Skjær kjøttet i seks eller tolv biter. Legg bitene på seks store, doble flak med fuktet matpapir.  Fordel resten av ingrediensene på papirene.
Lag tette pakker av matpapiret ved hjelp av bomullstråd, og sett dem i en liten langpanne som du heller litt vann i.  Det er viktig at det ikke slipper ut noe damp under bakingen.
Bak pakkene ved 180 grader i 3 -3,5 timer. La hver og en pakke ut sin kleftiko, den duften er ubeskrivelig! Spis med brød, som du bruker til å suge opp den gode sjyen med.

Mor og jeg skal nok prøve denne oppskrifta når lammekjøttet kommer i høst!

Kleftiko var den retten som sto på topp på lista mi over middag jeg måtte prøve i Hellas.  Retten stammer fra frigjøringstida fra Ottomanerne 1821-1829, frigjøringstyrkene besto bla. en stamme, klefts, som holdt til i fjella. De hadde ikke husdyr, men stjal lam for å overleve. Kjøttet ble tilbredt i smug slik at tyrkerne ikke skulle merke røyk og lukt fra kleftenes tilholdssted. Lammekjøttet ble lagt i leirkrukker på glødende kull og langstekt,  tildekket med jord og stein.

Kleptoman, betegnelse på en psykisk sykdom, er sammensatt av to greske låneord, κλέπτειν, kleptein, å stjele, og μανία, mani.

Verdt å merke seg er at Evzonene, vaktstyrken foran Parlamentet og den ukjente soldats grav, bærer en klesdrakt som er utviklet fra kleftkrigerne. Evzone styrken ble opprettet i 1833 som en lett infanteri styrke i den nyopprettete greske militæret etter frigjøringen i 1830.