Det begynte på Petersplassen, en idé om dam i hagen hjemme festet seg, gjerne med en fontene! Romas store overflod for alle uttrykt i alle de brusende fontene ga livet i meg helt ny mening.
Men det ble mye arbeid!
Trøstig labbet jeg uti hagen ved 17. mai og fant fram trillebåre og spade, her skulle graves!
Jeg var nok litt for ivrig, det var for mye arbeid for meg, allerede dagen etter var hullet gravd. Nå måtte jeg se hvordan det tok seg ut med damduken og vann oppi!
Problemet var å få til pen kant, jeg prøvde med murstein, det forble et Sisyfos-arbeid. Derfor handlet jeg knekkstein og kom i mål.
Så skulle det anlegges strand og pyntes på bunnen. Sprengt/knust stein ville gnagd hull i damfolien, så det ble tur til Heimdal, hvor jeg kjøpte 100 kg elvegrus. Det ble altfor lite…
Stranda ble slett ikke verst, og jeg fikk da dekt det meste av damduken som syntes ved knekksteinene.
Med så mye sykehusopphold som det ble i juni, kom jeg egentlig aldri i mål, det ble et mer enn drygt n0k arbeid som varte og rakk.
Jeg ble ferdig tilslutt. Det ble for mye arbeid. Men resultatet er så fantastisk, alle sorger slukkes når jeg setter meg til hvile ved Engledammen. Vekstene er ennå små, det er en enorm sjelefred å se mine venner vokse seg til. Rundt dammen har jeg plantet slikt som hjortetrøst, kongsbregne, revebjelle, filtsymre og solblom. De store sjeldenhetene ligger uti vannspeilet. Tildels eksotiske vannplanter som brudelys, soleiegro, rød nøkkerose, krepseklo, hesterumpe og sjønøtt er uti Engledammen. Alle unntatt en er gamle kjente fra ungdommens studietid.
Nå i midten av juli, etter alt regnet i juli, begynner det å blomstre fint rundt Engledammen. Vannplantene blomstrer ennå ikke, men de er lettkjennelig på blad og flyteblad:
Selve Englefossen, med St. Rafael, molteplanter, kalmusrot og dunkjevle:
