Vi kjørte oppi Vollagrenda og Borga med turist sto av bak fjøset i Prestgarden. 23 plus, sola stekte, det skulle bli varmt oppover bakkene. Et øyeblikk angret jeg på å ta fatt på en så bratt skogsvei, men vi har så godt av det!Borga fikk nærmøte med kyrne, men med en strømtråd imellom, gikk det bra. Skogsveien oppover er bratt, men bred, fin og god grusvei. Jeg hadde regnet med mye folk og millioner av klegg og fluer. Alle glimret helt med sitt fravær, vi ble alene idag også. Noen hundre meter oppover skogsveien kom vi til gapahuken og fikk en kjærkommen skygge for å lette vesentlig på antrekket. Jeg vurderte en bedre lunsj, men det var så gjengrodd rundt gapahuken, at vi bare fortsatte oppover.
Straks kom vi til første storsving og fikk et veivalg. Jeg kikket litt nedi Grøtas canyon, bratte berg ja. Rett oppom den så vi noen vindflagg i oransje, det er der de hopper uti i paragliding. Veivalget ble enkelt, rett fram flat og kjedelig skogsvei, rett opp bratt, eldre skogsvei av “natur”typen.
Så vi krøkte ryggen og fortsatte noen hundre meter opp bratta, før jeg sliten og svett laget meg en lunsjplass av genser og jakke. Virkelig fint, med fantastisk utsikt utover Meldal sentrum med Syrstadgrenda, Resfjellet, Kløvstein, Reberg, Kalstad, Vollagardan og kirka!
Dagen var ennå ung, jeg måtte prøve videre oppover, til andre storsvingen i det minste. Da ble det vanskelig, Borga ble plutselig fullstendig håpløs, det var sau lenger opp i veien. Søya med to lam kom oppå veien, dumme dyr skulle hilse på Borga, det ble et slitt å holde alle dyra fra hverandre.
Oppe ved storfossen satt jeg lenge og hvilte før nedfarten. Fossen er lite å se til, det er så mye kratt og trær, men den hørtes desto bedre. Plutselig slo det meg, hvor er myggen, hvor er kleggen? Den kom etterhvert, så vi bare selte på og tok på heimtur.
Jeg fikk vondt i føttene nedover, så bratt har jeg ikke gått på lenge. Det gikk bra, med regelmessige utstrekning i form av enkle yoga-øvelser. Etterhvert var vi nede ved Prestgården igjen, jeg prøvde å ta bilde av en rosebusk, men den var noe pigget, især strømtråden oppi tornebusken gjorde prosjektet dødfødt. Istedet gikk vi raskt nedi bekken, Borga ble motvillig lempet uti. Noen protester i starten, men snart ble det klart, dette likte min beste venn svært godt!
Nedpå kirkegården ruslet jeg forbi grava til mine oldeforeldre og etterpå tok de siste skiver med Norvegia utpå kirkebakken. Dette var en fin tur, det gjorde virkelig godt for kropp og sjel!
