Værmeldinga tydet på godt sommervær idag, med over tyve grader ved kysten. Så vi smurte oss lunsjpakke og dro ivei E39 over Hemnkjølen. Utetermometeret i bilen la seg stødig på 21,5 grader da vi kom uti Hemne. Vi stoppet nedpå Vinjeøra ved Samlaget for å strekke på bena og la Borga få gå litt. Bare en kort tur over brua borttil den nedlagte kafeteria E39, utrolig deilig sommer, vindstille og skyfritt.
Bomveien innover Kårøydalen gikk greit, grusveien er i bra stand. Men ved Kulbekken var brua tatt av strømmen, det var ordnet ny bru, men veien var fremdeles noe rufsete. Mor syntes det var så vakkert innover dalen og etter ei mil var vi framme ved Fjellgården. Vi hadde møtt endel biler på framtur, men det var lite folk på tunet.
Jeg parkerte og mor gikk inn for å kjøpe vafler med rømme og kaffe. Det ble riktig stekvarmt inne ved gammelånna, en tildels frisk vind gjorde bare godt. Serveringsdamene kom ut for å prate, de hadde lite kunder. Det kom 3 pensjonister etterhvert, de prøvde å sette seg på plena under tørkestativet. De ga opp, og dro bare uten å handle seg kaffe, snedig. Men ganske snart kom en skramlete Peugot opp fra Vinjeøra, ut spratt to unge, kjekke menn med hver sin gitar.
Snart var de benket ved gammelånna og underholdt oss med kjente trønderrock ballader, som Lykkelig av Bjarne Brøndbo. Flere viser fulgte, mor koste seg stadig mer i solsteken med bundinga si. Borga og jeg tuslet oss en tur opp til Damtjønna, det var i sannhet stygg og rivende vind på fjelltoppene.
En jordbærkroneis ble servert da jeg kom ned igjen, det gjorde utrolig godt i steksola!
Utpå ettermiddagen tok vi på hjemvei, med en snarstopp ved Kulbekken for å plukke noen store buketter av røsslyng. Vi dro uti Kyrksæterøra for middagen, ved Rådhuset var en trivelig Kina-restaurant. Vi tok hver vår kylling-rett, å hvor deilig, det ble en times intens kos i de nydelig sommerkvelden! Etter den sur-søte middag fylte vi bensin på Best, hvor mor passet på ta med søt dessert. Det ble en riktig fin heimtur utover Heimsfjorden med servering av Freias Smil.
Det var ikke lange veien tilbake til Snillfjorden, jeg svingte nedi Skorilla da vi kom dit. Dette brakte mange minner fra barndommen, en venninne av mor har hytte like ved kaia. Bringebæra var godt moden, de smakte bare nydelig!
