Det går hastig mot den tristeste årstid, vinter. Min sommer rant ut i en fortvilt PCP, pneumocystis pneumoni (forårsaket av en sopp, ascomyceten Pneumocystis jirovecii), ennå sliter jeg.
Uti hagen er det meste over, det er brune farger og vissent det meste, men uti Engledammen er hjortetrøst og kjempesoleia ennå i blomst. Midt i hagen står duehode (Chelone obliqua) i vakker rosa blomst og trosser høstregnet, en virkelig fin staude som blomstrer sent og står til frosten tar den.
Inni fjellhagen er de fleste nedvisnet, men sannelig, bak tysbasten står kinasøte (Gentiana sino-ornata) og blomstrer. Litt vassen og pjusk etter alt regnet, men den har satt tre blomster. Den må ha sol for å folde ut blomstene, det får den først i tre tida på denne tida hos meg. Kinasøte er også sen og blomstrer langt utover oktober.
Dagene har vært regn, regn, især etter nons. Idag ble det sannelig et solgløtt akkurat da, fra ti over tre til ca halv fire før regnskyene atter gjemte sola. Det var nok, kinasøta foldet ut en av blomstene, jeg ilte ut og fikk bildet du ser over!
